Jan Bøhler (Ap) vil ha omkamp om arealbruken i Regjeringskvartalet

Nå ender saken opp i Stortinget – igjen.

I en interpellasjon fra Jan Bøhler, storbypolitisk talsperson i Arbeiderpartiet i april 2015, måtte kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner svare på hvorvidt Regjeringen var villig til å se på utnyttelsen av arealet til det nye Regjeringskvartalet på nytt.

Opposisjonen mente at forslaget om å samle samtlige departement, unntatt forsvarsdepartementet på samme sted, ville bli altfor massivt på et lite område.

Siden har ingenting skjedd.

Nå tar Bøhler opp ballen på nytt. Han mener Statsbygg har vært lite lydhøre i denne saken.

– Statsråden uttalte til Aftenposten i 2015 at det var grunnlag for å se nærmere på utnyttelsesgraden, deretter ba han Statsbygg vurdere å inkludere R5 i reguleringsplanen, samt vurdere høyden på Høyblokken. Etter det jeg oppfattet som en unison enighet i debattene som har vært i Stortinget i 2015 om at volumet var for stort, så synes jeg det er rart at Statsbygg valgte å overse dette, sier Bøhler.

Nye runder i Stortinget

Da Statsbygg presenterte sitt forslag til reguleringsplan tidligere i år, var nemlig hverken R5 eller R6, de to byggene som er i bruk i dag, tatt med.

Når Stortinget samles til høsten, vil Bøhler ta opp saken på nytt.

– Vi kan ikke vente med dette til 2019, når bevilgningsproposisjonen legges frem. Det vil føre til forsinkelser. Derfor må dette gjøres nå, sier Bøhler.

Han understreker at dette ikke handler om kvaliteten på vinnerutkastene fra de to arkitektteamene som ble presentert av Statsbygg i går.

– Dette handler om bestillingen. Statsråden har selv sagt at det er mulighet for fleksibilitet innenfor arkitektforslagene. Vi mener at ved å beholde R5 og R6 og ikke flytte UD vil vi halvere volumet, samtidig som det gir bedre mulighet for å skape gode byrom, sier Bøhler. I tillegg vil dette redusere byggekostnadene betydelig.

For dominerende

Caroline Støvring, avtroppende leder i Oslo Arkitektforening, støtter Bøhler.

– Løsningen som nå foreligger er for kompakt og dominerende, og det er trolig også uforsvarlig dyrt å realisere, sier hun.

Hun stusser også på måten Statsbygg har håndtert denne saken på, blant annet hvor få av innspillene i høringsrunden som ble fulgt opp.

– Vi opplever at det er lite begeistring for arealutnyttelsen og prioriteringene som er stilt som betingelse for forslagene. Det har ikke manglet på innspill fra fagmiljø og faginstanser underveis, men Statsbygg har vært lite lydhøre, sier Støvring.

Kommunikasjonsleder i Statsbygg, Pål Weiby, mener Statsbygg aldri har sett bort fra noe krav fra departementet om å innlemme R5 og R6.

– Vi fikk et føringsbrev i desember i 2015 fra departementet. Her ble vi ble bedt om å vurdere ulike tiltak, blant annet en mer konsentrert utbygging, ved å øke utnyttingen av tomtene sentralt i Regjeringskvartalet. I tillegg skulle vi vurdere om R5 skulle bli en mulig del av det nye Regjeringskvartalet, sier Weiby.

Ingen krav

Statsbygg har gått mange runder i diskusjonen om å innlemme R5 i reguleringsplanen.

– Dette har vært til vurdering flere ganger og er til vurdering nå også. Det gjelder for eksempel om enkeltfunksjoner kan være i R5.

– Sier du med dette at det er en viss fleksibilitet i vinnerforslagene fra arkitektene?

– Ja, det er fleksibilitet i reguleringsplanen. Vinnerforslagene er konsepter som kan bearbeides og forbedres.

– Hvorfor ble ikke R5 tatt med i utgangspunktet?

– Det ligger i beslutningen til regjeringen fra 2014 da de gikk for en konsentrert utgave av konsept øst. Det går blant annet på samhandling departementene imellom, samt at det er et ønske at Regjeringskvartalet ikke skal legge beslag på for stort område, sier Weiby.

Om Regjeringskvartalet blir for stort, må også sikkerhetsområdet rundt være det.

– Det skaper flere utfordringer for byen og gjør det vanskeligere for motorisert ferdsel blant annet, sier Weiby.