Oslo

Oslofolk kaster mindre søppel - og mindre mat

Renovasjonsetaten har åpnet søppelposer og gått gjennom flere tonn med bananskall, sjampoflasker og bleier for å lære mer om våre kastevaner.

Renovasjonsetaten åpnet flere tonn med søppelposer, gikk gjennom innholdet og sorterte det.
  • Kjersti Flugstad Eriksen

Konklusjonen etter søppelopptellingen er at både mengden restavfall og mengden matavfall er gått ned siden 2013. 15 kilo mindre kaster hver osloinnbygger totalt. Og matavfall har også gått ned. Vi kaster 4,4 kilo mindre matavfall.

— Det er kjempebra. Det er det vi er ute etter, sier Kristin Bergersen, kommunikasjonsdirektør i Renovasjonsetaten.

Kildesortering av matavfall og plast i Oslo ble gradvis innført fra 2009. Fra 2012 var alle husstandene med på sortering. Kurvene viser at vi er blitt gradvis flinkere til å sortere, og til å kaste mindre.

Åpnet tonnevis av søppelposer

I mars i år gikk Renovasjonsetaten gjennom avfall fra ti områder i Oslo som tilsammen skal være representative for hele byen, med blokkbebyggelse, småhus og områder fra indre by, øst, vest, sør og nord.

Alt innholdet fra disse områdene ble gjennomgått i en periode på 14 dager. Det var mange, mange tonn, og alle poser ble åpnet og undersøkt. Mange personer deler på jobben og gjør en todagers innsats hver. Bergersen har selv vært med på det tidligere år.

— Det er en ganske interessant jobb, å se hva oslofolk kaster. Du blir jo litt immun etter hvert. Det aller verste er de posene som er fulle av bleier, sier Bergersen.

Hun synes det er trist å se dårlig sortering.

— I noen poser kan du finne matrester, batterier, tannbørster, småelektriske ting og en gammel gryte med gryterett i – bare puttet rett i posen. Da blir ikke ressursene i avfallet utnyttet i det hele tatt, sier Bergersen.

Sorterer ikke nok matavfall

Oslofolks matavfall blir biogjødsel og biogass som brukes både av busser i Oslo og av Renovasjonsetatens renovasjonsbiler. Plasten blir nye plastprodukter. Restavfallet blir brent og blir til fjernvarme og strøm for skolene i Oslo.

Matavfall blir bedre utnyttet når man lager biogass av det, enn når man bruker det som brensel

— Det er kjipt av dem som ikke sorterer å overlate ansvaret til andre, sier hun.

Undersøkelsene viser at vi kaster mye i restavfallet som burde vært sortert. Istedenfor å putte bananskall i den grønne posen, legger mange det i Rema-posen med restavfall. 60 prosent av matavfallet havner i feil pose. Men de som først putter mat i den grønne posen, gjør det riktig. Der er det 99 prosent matavfall.

— Systemet er kjent nå, og folk har vært positive hele veien. 80 prosent sier at de kildesorterer. Men det må være et gap et eller annet sted, mellom hva folk sier og hva de gjør, sier Bergersen.

Hun understreker at det er obligatorisk å kildesortere i Oslo. Faktisk åpner renovasjonsforskriften for å gi bøter til de som ikke sorterer riktig, hvis det er grove overtredelser. Men det har ikke Renovasjonsetaten gjort ennå.

Næringsdrivende kan velge privat avfallshåndtering, derfor finnes det ikke tall for dem.

Les også:

Les også

  1. Bruk og kast midt i byen

  2. - Det er bare en ting å gjøre: Resirkuler nordmenn

  3. Nytter det å resirkulere?

  4. Renovasjonsetaten ser deg