Oslo

Oslo sett med historiske ølbriller

Kristiania år 1900: Bayerøl, bokkøl, pilsner, hardangerøl, søtøl, pottøl, porter, bitterøl, dortmunderøl, seidel, ingefærøl, vørterøl, danzigerøl, wienerøl, salvatorøl og münchnerøl.

En i overkant ryddig kneipescene gjenskapt i fotografens atelier, 1886. For omtrent hundre år siden lå de fleste av Oslos ølkneiper på østkanten. I motsetning til delikate uteserveringer med fjonge servitriser som bredte om seg på 50- og 60-tallet, var kneipene små og skitne, med noen få stoler og bord. Gamle gubber sto for skjenking av øl. Stanken av snadderøyk og lukten fra medbrakt sild og saltpølse lå tett over den brokete forsamlingen. Det finnes dessverre få bilder av kneipene rundt år 1900, fordi fotografier av slike serveringssteder hovedsakelig ble tatt for å vise interiøret.
  • Kaja Svarva Denstad
Herreselskap med noe godt i glasset, ca. år 1900. En av herrene ser ut til å ha fått litt for mye å drikke. Tilbake i 1850 var det registrert ni ølbryggerier i Christiania, og byen hadde fått dårlig rykte for ukontrollert nytelse av brennevin. Blodige slåsskamper mellom svimlende fulle bargjester var ikke sjelden. Brennevinsmotstanderne ga sin støtte til ølbrygging for å minimere skadeomfanget skapt av brennevinet. Omtrent samtidig startet produksjonen av det sterke, gode og klare bayerølet, som ble mer populært enn det tradisjonsrike, norske pottølet – overgjæret øl solgt i tilmålte potter og spann.
Utepils i 1905. Planen om øl som en mild fortrenging av brennevinet gikk fort i vasken. Bayerølet var sterkt, og folk ble like fulle som tidligere, de bare drakk mer. Fattigvesenet registrerte stadig flere familier som ble oppløst på grunn av fars drikking. Arresten ble fylt opp av fylliker, og det hjalp ikke at myndighetene beskattet selve malten. Ikke før det økonomiske krakket i 1899 gikk konsumet ned.
Flaskevaskeriet på Frydenlunds bryggeri i 1890-årene. Navnet <i>murer</i>, en folkelig betegnelse på brune 0,7 l ølflasker av glass som nå er ute av produksjon, var også utbredt i bryggeribransjen. Ofte var flaskene som kom tilbake til bryggeriet tilsmurt med mørtel, fordi de var drukket av nettopp murere. Arbeiderne på flaskevaskeriet sa da gjerne "her kommer det en murer" før flaskene ble sendt videre til spesialbehandling. Bryggeriet i Pilestredet huser nå Høgskolen i Oslo og Akershus.
Studenter på hybelfest med variert drikkeutvalg, ca. 1905.
Eugen Pettersen bak disken på Christiania Samlagskafé i 1907.
Fortuna og Central bryggeri holdt til i Fredensborgveien 24, omtrent der Westerdals School of Communication nylig flyttet fra. Bildet er fra tapperiet, omkring 1910. I 1912 ble det innført skatt på alkohol, og sammen med økonomiske nedgangstider og tap av eksport til utlandet ble det vanskelig å drive bryggeri i Oslo. Mangfoldet forsvant raskt, og i løpet av de neste åtti årene mistet Oslo til slutt alle bryggeriene.
Guldfisken restaurant i Rådhusgaten 2 åpnet i 1918. Rådhusgaten 2 ble bygget i årene etter den store bybrannen i Kristiania i 1708, og var Rådhusgatens kanskje mest kjente bygg til det brant ned i 1990. Bygget sto på Byantikvarens gule liste over verneverdige bygninger. Guldfisken var helt opp til brannen kjent som et møtested for Norges jazzmiljø. Bildet er fra 1930-tallet.
Ølkasser på løpende bånd på Kristiania Aktiebryggeri i Åkebergveien 11 i 1926. Mot slutten av 1. verdenskrig ble det innført et forbud mot tilvirkning av øl med høyere alkoholprosent enn 2,5, noe som førte til privat tilsetting av både skokrem og snus for å sette smak på det tynne ølet. Historier verserte om inntak av helseskadelig hårvann for å oppnå rus, og i 1926 ble forbudet opphevet. Kristiania Aktiebryggeri ble syv år senere bygget om til Oslo kretsfengsel, som på folkemunne ble omtalt som <i>Bayer'n</i>, etter ølet som tidligere ble produsert der.
Ringnes bryggeris ølhester klare til utkjøring i 1926. Ringnes holdt til i Thorvald Meyers gate 2–4 på Grünerløkka, nå kjent som Ringnes Park. Ringnes' ølhester ble brukt helt frem til 1952, og var så innarbeidet og kjente blant Oslo-beboerne at de for mange var et umistelig innslag i gatebildet.
Hos Frydenlund var ølhestene erstattet av ølbiler i 1962.
Ensom mann med øl og dram på Grand café i 1933.
På slutten av 1930-tallet holdt Martins kro til i Cort Adelers gate 12, på hjørnet av Parkveien midt imot Oslo Handelsgymnasium, som ligger der fortsatt.
Krølle restaurant – senere Krølle kro – i Uranienborgveien 13. Stedet var spesielt populært blant studenter, siden det lå i nabobygningen til Studentersamfundet i Uranienborgveien 11. Nedlagt i 1994, her fotografert i 1955. Adressen huser i dag et behandlingssenter med tørr vannmassasje.
Frydenlunds bryggeri hadde i 1962 et stort varesortiment. Øltypene fra Frydenlund som fremdeles er i salg er Bayer, Bokkøl, Pilsner, Fatøl og Juleøl.

I bildeserien over kan du se bilder fra ølservering i Oslo helt fra 1886 og frem til 1962. Se de gamle fotografiene i bildekarusellen over.

Oslo opplever en oppblomstring i ølkulturen. Stadig flere brygger sitt eget øl, og byens utesteder selger mikrobrygg og spesialøl for fulle mugger . Men det er bare brigg hvis man drømmer seg tilbake til forrige århundreskifte, da byens ni bryggerier produserte flust av øltyper og det myldret av ustø aktivitet i tapperier, ølhaller og kneiper. I dag er Oslos siste bryggeri, Ringnes, blitt dansk og har flyttet til Nittedal.

Mange uten mangfold

Amund Polden Arnesen er Norges første ølsommelier, en kjenner med peiling på øl, ølhistorie og ølmat. Han skulle gjerne sett at øl fortsatt ble levert med hest og kjerre, men ellers etterlyser han lite fra ølbryggingens forrige storhetstid i Oslo .

— Det ble produsert mange forskjellige øltyper, men nesten alle var innenfor samme ølkategori. Mangfoldet var nok ikke større enn det er nå, men det var fint med den lokale tilknytningen gjennom Oslo-bryggeriene.

Opptatt av estetikk

Det jevne ølet smakte mye mer for hundre år siden. Leder av foreningen Nor-øl, Bent Engen, forteller at den gang kom ølet ofte rett fra fat og var ufiltrert og upasteurisert, og dermed av en helt annen kvalitet. Nå er de store bryggeriene opptatt av at ølfargen er klar og gyllen, noe Engen syns er irrelevant hvis smaken er god.

— Lager du et ufiltrert øl, så får du litt tåke i ølet. Lager du et pasteurisert og filtrert øl, så får du et estetisk pent øl som er mye bitrere og kjedeligere på smak, sier Engen, som er glad for at kvalitetsbrygg og ølkultur nå opplever en renessanse.


Osloby har i samarbeid med Oslo Museum fått tilgang til flere unike historiske fotografier som viser livet i det gamle Oslo. Vi vil presentere dem gjennom flere kommende bildeserier.

Har du noen historiske Oslo-bilder du vil dele? Har du forslag til gallerier vi kan lage? Send oss en e-post!

Les også:

Les også

  1. Utepils anno 1925-1965

  2. Her er Oslos tapte kinoperler

  3. Badeløver anno 1919