Oslo

«Jeg retter på mine barn når de sier skjøttkaker»

Språkforsker Bente Ailin Svendsen ønsker seg flere skoleklasser til sin pågående språkkampanje.

Språkforsker Bente Ailin Svendsen forsøker å finne ut hvordan kidsa i skolegården egentlig snakker til hverandre.

  • Kristin Høiland

Språkforskere vet mye om hva språk og dialekter er, men ikke så mye om hvordan de brukes blant barn og unge på skolen, blant venner og hjemme.

I disse dager kartlegges flere tusen unge i en nasjonal forskningsdugnad for å kartlegge bruken av språk og dialekter i Norge.

- Hva har dere funnet ut?

- At landets skoleelever snakker mange språk, og er veldig positive til å lære nye språk. Særlig fransk, spansk, tysk og engelsk — men også italiensk, japansk og kinesisk.

- Yolo (you only live once), LOL (laughing out loud) og swag (stil) er nye ord som er blitt en del av dagligspråket til de unge. Og de har en overveldende positiv holdning til bruk av engelsk i norsk. Også wallah og habibi fra arabisk og det norske ordet dleg (du lever en gang) brukes mye.

- Er det bekymringsfullt at ungdommen tar i bruk så mange «fremmede» ord?

- Det er helt vanlig at språket utvikler seg - og endringene skjer først og raskest blant de unge. Mange av de nye ordene er populærkulturelle uttrykk som spres raskt via sosiale medier, og språket i Oslo og mange andre storbyer bærer preg av at det er et stort mangfold av språk som blandes. Norsk har aldri vært et «rent» språk som har vært upåvirket av andre. Bokmål er et blandingsspråk som har vokst frem gjennom blanding av dialekter og mange lånord fra f.eks. tysk, arabisk og dansk - og det utvikler seg hele tiden.

- Men hvorfor får ord med feil uttale så lett innpass i språket?

- Det er som oftest fordi den uttalen er den mest brukte i selve språksystemet. Kj-lyden i kylling er en av de vanskeligste lydene å uttale, og gjerne en av de siste barn lærer. Det er skj-lyden som er brukt i flest ord fra før, og derfor naturlig at flere velger den. Også l-en i ball og bolle er i ferd med å forsvinne - av samme grunn. Den tynne l-en i like og leke er den mest brukte fra før, og overtar mer og mer i språket som brukes. Språksystemet kvitter seg etter hvert med mindre brukte lyder.

- Retter du på dine barn hvis de sier «skjylling» for kylling?

- Min rolle som språkforsker er å kartlegge hvordan språket endrer seg - ikke normere det. Vi har ikke et standard talespråk i Norge, slik de f.eks. har i Danmark. Det er bare skriftspråket i Norge som er normert, og flere og flere bruker dialekten sin som dagligspråk. Men jeg retter likevel mine barn når de sier skjøttkaker - fordi det er nedsettende holdninger til visse måter å snakke på som jeg ikke vil at de skal bli utsatt for. Men dagens skoleelever blir ikke sendt til logoped for å lære den «riktige» kj-lyden. Siden skj-lyden er den mest vanlige å bruke, vil jeg tro den vinner på sikt.

- Er norsk truet av alt som sniker seg inn i språket av ord og uttale?

- Vi har 5-7000 språk i verden, og norsk er på 100.-plass over bruk og utbredelse - så det er overhodet ikke utrydningstruet. Alle de samiske språkene står derimot på FNs liste over truede språk.

Språkforsker Bente Ailin Svendsen forsøker å finne ut hvordan kidsa egentlig snakker til hverandre.

En kaffekopp på Samson Conditori.