Oslo

Oslo før: Den gang isen lå langt og lenge

Det er lenge siden sist vi hadde en skikkelig vinter. Men byhistorien kan fortelle om hendelser under barskere isforhold enn det vi har nå.

Ville isen i Pipervika ha klart å bære flere tusen krigsglade bønder og birkebeinere i dag slik den gjorde da «Slaget på isen» sto her i mars i år 1200? Foto: Leif Gjerland

  • Mina Hauge Nærland

Slaget på Bjørvika-isen

Sverres saga skildrer «Slaget på isen», birkebeinernes kamp mot en stor bondehær innerst i Bjørvika den 6. mars i år 1200. Da lå isen fortsatt tykk og rakk helt ut til Hovedøya.

Sagaen forteller at Sverre fikk vite om en bondehær som skulle angripe vestfra. Han rakk så vidt å samle sine birkebeinere da det kom beskjed om at det enda en bondehær på flere tusen mann sto ved Ryen.

Lenge bølget kamper fram og tilbake før det hele endte med et veritabelt slag på isen i Bjørvika. I timevis slåss de, og selv om bondehæren var i solid overtall, vant kong Sverres birkebeinerhær.

  • Les også om Kirkeveiens lavmælte byhistorie

Iskant ved Heggholmen

Hver vinter på 1800-tallet lå den innerste delen av byens havnebasseng lenge utilgjengelig igjenfrosset, og varer måtte losses ved iskanten i sundet mellom Heggholmen og Lindøya. De ankomne lasteskipene måtte da legge til ved iskanten og losse varer over på sleder som så kjørte inn til byen.

Ytterst på Gressholmen står de de gamle fortøyningsringene som tause vitner om vintre da isen rakk helt ut dit. Foto: Leif Gjerland

Skipene ble fortøyd med store jernringer som var boltet i fast fjell nærmest iskanten der ute. Derfor ble området ytterst på Gressholmen og Heggholmen kalt «Ringene»; noe som gjør navnet til et gjenværende minne om barskere vintre enn våre.

Isflak på 17. mai

Karl Johan forbød nordmenn å markere 17. mai, så derfor begynte feiring av grunnlovsdagen i det skjulte. I erindringsboken Da Kristiania var Smaaby fortalte Edvard Mørch i 1901 om studentenes 17. mai-fest på Lindøya 1833, et år da våren var kald og isen lå lenge:

Tidlig morgen 18. mai ror 26 glade studenter ut fra Lindøya og nattens lystige, men forbudte feiring av grunnloven.

Vinteren 1833 må ha vart lenge, siden student og hardhaus Henrik Wergeland kunne flyte rundt mellom isflakene så sent som på den 17. mai. Foto: Carl Lundelius/Oslo Museum

Idet de passerer det nylig oppsatte krutthuset på Hovedøen, kler student Henrik Wergeland av seg og nærmest faller uti det iskalde vannet.

«Gi meg punsj ellers fryser jeg i hjel!» hoier han. Og under øredøvende jubel får han varm punsj helt ned i munnen mens han svømmer på ryggen mellom isflakene. «Slik er vi nordmenn!» roper han. «Hører du det du, din franske svenskekonge, slik er vi nordmenn!»

Les mer om

  1. Oslo før
  2. Henrik Wergeland
  3. Vinter
  4. Oslo
  5. Bjørvika