Oslo vil ha statlig hjelp til dette pengesluket

I perioden 2005–15 gikk 41 prosent av pengene Oslo kommune brukte på idrettsanlegg, til Holmenkollen.

I ti år ble fire av ti koner som Oslo brukte på å bygge idrettsanlegg, brukt her.

Oslo idrettskrets har sett på kommunens investeringer i idrettsanlegg. Den mener nesten halvparten av anleggsmidlene over en tiårs periode gikk til det nasjonale pengesluket der oppi tåken.

36 prosent gikk til haller av alle slag i hele byen.

Da ble det ikke så mye igjen til alt det andre byens befolkning trenger. To prosent gikk for eksempel til bad og seks prosent til kunstgressbaner.

– Nasjonale anlegg går på bekostning av breddeidretten

– Dette viser det urimelige i at en kommune skal bære hele kostnaden for anlegg av nasjonal betydning. Det er massevis av breddearrangement i Holmenkollen hele året, men disse aktivitetene trenger ikke alle de fasilitetene som gjør et nasjonalanlegg mye dyrere enn et anlegg for hverdagsidrett. Siden kommunen må betale, går nasjonalanleggene på bekostning av breddeidretten, sier leder i Oslo idrettskrets, Sveinung Oftedal. Han peker også på at kommunen bruker 28 millioner i året på å drifte nasjonalanlegget.

– Holmenkollen er et veldig spesielt eksempel?

– Den skiller seg ut ved at den ble fire, fem ganger så dyr som budsjettert. Effekten ble spesielt stor fordi kommunens investeringer i idrettsanlegg var mye lavere da enn de er nå. Dermed slo det ene, dyre anlegget veldig tungt ut i regnskapet. Vi mener det er urimelig at kommunen skal ta denne ekstrabelastningen, sier Oftedal.

Han synes staten burde tatt en enda større del av regningen for nasjonale anlegg, og viser til hva som skje på kulturfronten.

Samme statsråd, forskjellige prinsipper

– Idrett og kultur ligger under samme statsråd og samme departement. Likevel behandles sektorene helt forskjellig. Mens staten tok nesten hele regningen for Operaen, måtte kommunen betale det aller meste i Holmenkollen, sier Oftedal, som mener det er urimelig.

Byråd Rina Mariann Hansen er helt enig:

– Staten bør ta et større ansvar for bygging av nasjonale idrettsanlegg. De blir dyre fordi de må ha fasiliteter som hverdagsidretten ikke har behov for.

Hun mener også det er et tankekors at det er to helt forskjellige linjer for anlegg for idrett og for kultur:

– Mens vi i spillemidlene har et godt tilbud til bygging av lokale idrettsanlegg, må kommunene ta det tyngste løftet for toppidrettsanlegg – unntatt når det gjelder OL. I kulturlivet er det motsatt. Der stiller staten opp og bygger store, nasjonale anlegg, som Nasjonalgalleriet og Operaen i Oslo, mens lokale tilbud overlates helt til kommunene.

«Staten betaler for det den har ansvar for»

Statssekretær Bård Folke Fredriksen i Kulturdepartementet svarer at dette henger sammen med forskjeller i ansvar:

«På kulturområdet finnes det enkelte institusjoner der staten har det samlede ansvaret for offentlige driftstilskudd, og der investeringskostnader følgelig også dekkes av staten. Eksempler er Operaen i Bjørvika og Nasjonalmuseet på Vestbanen. For andre kulturinstitusjoner der staten er deleier, kan staten medvirke med inntil 1/3 av investeringskostnadene. I de tilfellene der institusjonen er et kommunalt lovpålagt ansvar, bidrar ikke staten til å dekke investeringskostnader. For eksempel blir bibliotek helt ut finansiert av kommunene.»

Løfter uten verdi

Tilbake til OL, det forrige byrådet gikk langt i retning av å love at Oslo ville få OL-anlegg selv om det aldri ble levert noen OL-søknad?

– Ja, men løftet fra Høyre-byrådet var uten verdi, det fulgte ingen penger med, sier byråd Rina Mariann Hansen som peker på at noen anlegg likevel kommer. Nye Jordal Amfi er under bygging, men den får ikke olympisk standard.

– Fra noen miljøer blir vi kritisert fordi vi bygger en ny arena som ikke tilfredsstiller alle OL-krav, men vi bygger et anlegg som blir et godt tilbud til byen og lokale brukere, sier Hansen.

«Kommunene har ønsket og prioritert anleggene»

Statssekretæren ser ingen grunn til at staten skal gå tyngre inn i flere idrettsanlegg av nasjonal betydning:

– Staten eier ikke og driver ikke idrettsanlegg. Det gjør kommuner og idrettslag. Hensikten med nasjonalanleggsstatusen er at staten skal bidra til at det finnes anlegg som kan være arenaer for internasjonale mesterskap og konkurranser i Norge. De kommunene som har nasjonalanlegg, har ønsket og prioritert disse anleggene.