Oslo

Kvinner i kamp

Retten til abort står høyt på kvinnesaksforkjempernes dagsorden. Det har den gjort i hundre år.

Retten til selvbestemt abort sto høyt på dagsordenen på 1970-tallet, som i dag.
  • Øyvind Bosnes Engen
Den første kvinnesaksbevegelsen krevde stemmerett. Her legger første kvinne stemmeseddelen i urnen i kommunevalget 1910.
På 1980-tallet sto kampen mot voldtekt øverst på dagsordenen. Demonstrantene samlet seg under parolen "Ta natta tilbake – fra angst til aksjon" i 1988.
Norsk kvinnesaksforening var det første organiserte uttrykket for kvinnekampen i Norge. Bildet viser kvinnesaksforeningens fagskole, rundt forrige århundreskifte.
Camilla Collett-statuen i Slottsparken er et samlingssted på 8. mars. Her avdukes statuen, 31. mai 1911.
Før kvinnedagen ble etablert i Oslo, kunne 1. mai-togene være en arena for kvinnesak. Bildet er tatt i 1908.

Osloby har i samarbeid med Oslo Museum fått tilgang til flere unike historiske fotografier som viser livet i det gamle Oslo. Vi vil presentere dem gjennom flere kommende bildeserier.

Se bildene i bildekarusellen over!

Har du noen historiske Oslo-bilder du vil dele? Har du forslag til gallerier vi kan lage? Send oss en e-post


Lørdag fylles nok en gang Youngstorget av kvinnesaksforkjempere i forskjellige avskygninger. Øverst på listen over paroler i år står "Forsvar abortloven – nei til reservasjonsrett". Dermed er den til forveksling lik én av hovedparolene fra markeringen i 1978: "Selvbestemt abort – ingen reservasjonsrett" (1978).

Selv om kvinnedagen for første gang ble markert i Oslo i 1915, er det på 1970-tallet den ansees å ha hatt sin storhetstid. Særlig 1978 står som et høydepunkt, ifølge historiker Trine Rogg Korsvik ved Universitetet i Oslo. Det var året da abortloven skulle behandles, og oppslutningen om kvinnedagsmarkeringene var rekordhøy.

To rivaliserende tog

— 1970-tallets kvinnebevegelse var en del av den større antiautoritære bevegelsen på den tiden. Dette var kvinnene som ble født etter andre verdenskrig, og vokste opp med retten til jobb og utdanning, som innså at det fantes formell likestilling, men det var ikke likestilling i praksis. De krevde å få være økonomisk selvstendige, handlende individer, sier Korsvik.

Dermed sto saker som retten til selvbestemt abort, retten til barnehage, og at kvinner ikke skulle behandles som sexobjekter, i sentrum. Da, som nå, kunne det være heftige krangler om hva som skulle stå på parolene. I perioden 1976 til 1982 klarte kvinnebevegelsen sogar ikke å samles i ett tog. Toget til den AKP (ml)-dominerte Kvinnefronten konkurrerte mot det såkalte samarbeidstoget.

Kvinnekamp siden 1880-tallet

Imidlertid begynner Oslos kvinnesakshistorie langt tidligere enn på 70-tallet. Allerede i 1884 stiftet Gina Krog og Hagbard Berner Norsk kvinnesaksforening, den første norske organisasjonen av sitt slag.

For de første kvinnesaksforkjemperne var de viktigste kampsakene at kvinner skulle ha lik rett til utdanning, lik rett til arbeid og ikke minst like politiske rettigheter, som stemmerett. Den kampen ble vunnet i 1913 – samme år som Katti Anker Møller for første gang formulerte kravet om selvbestemt abort.

Som kvinnesaksforkjemperne på Youngstorget nok en gang skal forsvare førstkommende lørdag.

Les også

  1. Derfor er «Deichman» synonymt med «bibliotek» i Oslo

  2. Innvandrerne sto bak Oslos første treningsbølge

  3. En frihavn for fine fruer