Oslo

Høyblokken kan få konkurranse

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner ber nå Statsbygg og administrerende direktør i Statsbygg, Harald Nikolaisen vurdere om et av nybyggene i det nye regjeringskvartalet skal bli like høyt som høyblokken.

Statsråd Jan Tore Sanner ber Statsbygg vurdere å øke høyden på nye regjeringsbygg for å spare penger.

  • Arve Henriksen
    Arve Henriksen
    Journalist

Bygninger i det nye regjeringskvartalet skal i hovedtrekk ikke være høyere enn Høyblokken. Det var den klare anbefalingen da Statsbyggs i sommer presenterte sitt endelige forslag til nytt regjeringskvartal. Ingen av nybyggene skulle overskride Høyblokkens 56 meter. Nå kan det likevel skje.

I et brev kommunal— og moderniseringsminister Jan Tore Sanner har sendt til Statsbygg, listes det opp flere ting som departementet mener nå må tas vurderes.

Blant forslagene er å øke høyden på et av de planlagte nybyggene mellom Møllergata og Grubbegata.

— Det vi ber om er at det må vurderes om ett av byggene kan gjøres høyere enn det som lå i Statsbyggs forslag. Det er ikke snakk om å øke høyden på Høyblokken, men på ett av byggene bak. I tillegg må det vurderes om Høyblokken kan få et tilbygg. Dette for å se om vi kan redusere behovet for nybygg, sier statsråd Jan Tore Sanner til Aftenposten.

Høyblokken var høyest

I forslaget til byformløsning som Statsbygg presentert lå det en konsentrert bebyggelse, med moderate høyder på mellom 24 og 48 meter. Høyblokken var høyeste bygning.

Les også

Regjeringskvartalet kan bli 128 meter høyt

— Jeg tror helt klart det er mulig å innpasse et bygg som er noe høyere enn høyblokken uten at dette vil forringe høyblokkens verdi. Dette er noe som må gjennom en arkitektfaglig vurdering, sier Knut Jørgensen, prosjektdirektør i Statsbygg.

Forslaget fra Statsbygg om å holde bygningshøyden nede var basert på de tilbakemeldingene de fikk i etterkant av parallelloppdraget.

I planene for det nye regjeringskvartalet har både Statsbygg og Regjeringen tidligere tatt utgangspunkt i at regjeringsbyggene R5 og R6 ikke skal være en del av det nye kvartalet. R5 i Akersgata, hvor blant annet kulturdepartementet holder hus, rommer i dag 1265 ansatte. R6 ligger rett bak.

Etter at Arbeiderpartiets Jan Bøler i høst tok opp saken i Stortingets spørretime, har holdningen snudd. I brevet til Statsbygg ber kommunal- og moderniseringsministeren om at R5 må inkluderes i det nye regjeringskvartalet.

— R5 rommer i dag fem departementer. Selv om det er noen sikkerhetsutfordringer som må vurderes videre, mener vi det er et godt grunnlag for å gå videre med dette, sier statsråd Sanner.

Han lytter

Jan Bøler roser statsråden for at regjeringen har valgt å snu.

— Det er veldig hyggelig at han lytter. Dette vil bety at den totale bygningsmassen vil bli redusert, og det vil gi mer rom for å utfolde seg for planleggerne og arkitektene i arbeidet med å skape gode byrom.

FOT__MG_2768-1138_doc6bdvamrig8x1myn278m5-L1hQnGYL38.jpg

Jeg synes også det er en god idé å bygge på høyblokken, da er jeg ikke like sikker på hvor lurt det er å lage enda høyere kontorbygg mellom Grubbegata og Møllergata, det vil stenge enda mer mot Youngstorget, sier han.

Ingen i Statsbygg eller departementet ønsker å si noe om hvor mye et fremtidig regjeringskvartal vil koste. Likevel er kostnadsbesparelse en av grunnene til at statsråden nå ber Statsbygg se på muligheten for gjenbruk av bygninger.

— Når vi ber om disse tilleggsvurderingene er det fordi vi ønsker å holde en streng kostnadskontroll allerede fra dag én, sier Sanner.

Y-blokken fortsatt ute

I forrige uke valgte kulturarvorganisasjonen Europa Nostra å inkludere den rivingstruede Y-blokken på listen over de 14 viktigste truede kulturminnene i Europa. Dette får likevel ikke statsråd Sanner til å endre oppfatning.

Les også

Y-blokken er på listen over Europas 14 viktigste truede kulturminner

Caroline Støvring, styreleder i Oslo Arkitektforening (OAF) er positiv til at R5 nå blir tatt tilbake i planene, men mener fortsatt departementet begynner i feil ende.

— Det viktigste må være å få belyste premissen på en ordentlig måte før det lages en reguleringsplan. Derfor mener jeg det beste ville vært å få utlyst en ordentlig masterplankonkurranse, slik det blant annet ble gjort i Bjørvika.

— Nå virker det som at Statsbygg blir brukt som en slags husarkitekt, der de blir bedt om å illustrere bestillinger fra departementet som virker litt stykkevis og delt.