Arkitekthjem med pusterom
Arkitektparet prosjekterte og tegnet sitt nye hjem med passivhusstandard. Det ble raskt reist med elementer i massivt tre av håndverkere fra Tyskland.
Spaden ble stukket i jorden i oktober i fjor. Betongen måtte støpes før det ble for kaldt. Råbygget ble reist på to dager. Så ble det slått opp telt over byggeplassen. I mars kunne familien på fem flytte inn i sitt nye hjem.
Nå kan de puste lettet ut — og inn. Huset er tett, men ikke for tett. Det har store vindusflater og gode luftemuligheter. Det oppfyller kravene til energimerke A. Passivhus kan ha problemer med tørr luft, men slik er det ikke her.
Utmerket inneklima
— Inneklimaet er balansert, stabilt og sunt. Energiforbruket er lavere enn ventet. Jeg er spent på hvordan det blir til vinteren. Vi har tilrettelagt for solpanel, men det blir neppe nødvendig med annen varme enn den vannbårne, sier sivilarkitekt Michael Lommertz.
Han ledet byggeprosjektet, mens kona, sivilarkitekt Heidrun Lommertz, fintegnet familiens nye hjem. De byttet byleiligheten i Oslo med villa og hage på Nesodden, og pendler til jobb og skole i hovedstaden. Paret flyttet fra Tyskland til Norge for 13 år siden.
Ferdige elementer
Arkitektene valgte å bygge med ferdige elementer av limfritt massivtre fra en tysk entreprenør.— Veggene er nesten 50 cm tykke. Konstruksjonen av gran og furu har en fukt- og temperaturregulerende egenskap. Massivtreveggen er diffusjonsåpen mot inneluften, mens utsiden av den har fått dampbrems for å sikre tetthet. Utenpå er det montert trefiberisolasjon og deretter vindsperre. Huset har så fått en luftet kledning i ubehandlet malmfurupanel fra et lokalt sagbruk. Fasaden får gråne naturlig, forteller byggherren.
Fargeglade gulv
Innvendig er flere vegger påført en knapt synlig, økologisk maling, slik at treverket ikke gulner så fort. Stuen fikk gedigent gulv i massiv eik. Forøvrig har familien fargesatt huset med linoleumsgulv. Linoleum er et naturprodukt, og det finnes nå lettstelte gulv å få i friske farger og mange mønstre. De tre barna på 10, 7 og fire år fikk hvert sitt værelse, og kunne peke ut gulvfargen selv. Barnerommene er akkurat like store, med samme sengeløsning og ingenting å krangle om.
- Det er ikke langt fra Tyskland til Nesodden, men hvorfor brukte dere ikke mer kortreiste varer og lokale håndverkere?
— Vi undersøkte mulighetene. Massivtremarkedet i Norge er lite. Kun én produsent kunne levere limfrie elementer, men de lot seg ikke kombinere med mansardtakets form. Dessuten er det vanskelig å finne håndverkere som jobber konsentrert om ett oppdrag; de har mange prosjekter samtidig og det skaper forsinkelser for kunden. Elementene fra den tyske leverandøren kom på trailer. Det samme gjorde elektro- og sanitærutstyret, forteller byggherren.
Effektivt arbeid
— Håndverkere fulgte med. De var på byggeplassen i ti dager, så var de ferdige. Noen lokale håndverkere måtte vi også bruke til spesifikke oppdrag. Når råbygget settes opp, må alt være klart, også hver stikkontakt. Detaljene må altså være på plass til riktig tidspunkt. Når byggeperioden er kort, blir kostnadene lavere, sier han. - Nå bygger Norge etter Tek10, men Tek15 - som tilsvarer passivhus - skal bli minimumsstandard. Andre erfaringer dere kan dele?
— Det må prosjekteres annerledes med massivtre. Varmeegenskapen er svært god. Tykke vegger tar imidlertid av primærarealet inne, og det får følger ved salg. Det er et regnestykke noen burde se på, og endre regelverket, sier Lommertz.
Han mener plassering av vinduer er undervurdert i passivhus som ikke er spesialtegnet: - Man må være ekstra bevisst fordi det er krav om en begrenset mengde. I vårt hus er maksimal mengde glassflater fint fordelt og lysforholdene gode. Mange passivhus har derimot vinduer langt under maksimalgrensen fordi huset må oppfylle andre krav. Da blir det mørkt!