Velkommen til Fiskehallen!
På kaia losses vogntog etter vogntog. Hver eneste morgen. På et kjøkken stekes tusenvis av fiskekaker. Hver eneste morgen. I annen etasje lutes det daglig fire tonn juletorsk. Hver eneste jul. Rundt omkring svirrer 100 mennesker som lukter fisk. Hele året.
— Dette er gutta som ikke sover! skriker en vogntogsjåfør som kommer med fersk fisk fra Sunndalsøra. Han har knapt fått åpnet bakdørene før de første truckene ivrer til for å lette semitraileren for lasten dens. Hver eneste natt, året rundt, sniker 12-15 vogntog fra Vestlandet og Nord-Norge seg nærmest ubemerket inn i hovedstaden med maritimt relaterte produkter.Klokken har så vidt passert 05 tirsdag morgen. Mens store deler av Oslo sover, har det allerede i godt over én time vært full aktivitet i Fiskehallen på Vippetangen. Østers, breiflabb, torsk,
fjellørret, hval, piggvar og blåkveite pakkes ut - og pakkes inn igjen. Nå i mindre kasser, med en salig blanding av ulike fiskesorter. Kassen som skal til Rimi på Kongsvinger skal bare få et siste dryss med is på toppen før lokket settes på og fiskekassen sendes ut til en ventende bil.
- Heia Nord-Norge!
Ferske fiskekaker funker bra som frokost. Veldig bra, faktisk! Til dessert er det ferske reker. Fotografen smiler fornøyd. Klokken er 05.30.Fiskekakebaker Saghir Mohammad har full kontroll på tusenvis av fresende fiskekaker og litt mindre bråkete fløtepuddinger. Sammen med ham jobber den eneste kvinnen vi ser i løpet av fisketuren vår i produksjonshallen.- Hun er fra Nord-Norge. Det er tøffe jenter, det. De tåler det, smiler Ole Fjelldal, som i halvannet år har gått rundt og luktet fisk i embedet som daglig leder av Fiskehallen.- Se her, sier Bjørn Ivar Saraby, som er formann i AS Fiskemat - en av ti grossister som holder til under takhvelvingen fra 1934. I hendene har han en barracuda fra Sør-Afrika. Sylskarpe tenner, en aerodynamisk, slank, lang kropp og et aggressivt lynne gjør at denne fisketypen ofte omtales som hissigere enn hissige haier.- Vi selger noen slike av og til, også, smiler Saraby.
Full fart
I etasjen over ham lukter det lut. Terje Hellesylt, mannen som gjorde det skarpt som sprinter på friidrettsbanen tidlig på 1970-tallet, produserer daglig fire tonn lutefisk. Den siste uken før jul regner han og Saraby med en produksjon på opptil 30 tonn lutefisk. Oppskriften er som følger: Store kar, store mengder lut og enda mer vann. - Fisken skal først seks dager i vann, deretter to dager i lut, før det hele avsluttes med fem dager i vann. Da er fisken klar, sier Hellesylt. Han tar en slurk kaffe før han prøver å lure fotografen til å tro at tre solide rugger av noen ørreter er de største røyene som er sett på denne siden av vinteren. - Om jeg kan gi noen tips om hjemmeluting? Vel, det blir som bakervennen min svarer når jeg spør om oppskriften på det beste brødet hans: Du tar 250 kilo hvetemel og . . . Skjønner dere problemet? humrer Hellesylt.
Førstemann til mølla
Litt før klokken 06 er Tore Dalby fra Erling Moe Fisk og Skalldyr på Youngstorget godt i gang med dagens handel hos Åge Skjæret. Han representerer firmaet Inger Sørensen. Inger begynte å selge fisk i 1870. - Her er jeg hver dag for å forsikre meg om at jeg får det jeg vil ha. Det jeg ikke tar, ender i de andre butikkene, smiler fiskehandleren fra Gjøvik.De siste vogntogene har seilt sin egen sjø. Klokken nærmer seg 07.30. Om 20 timer er de tilbake igjen med mer fiskelykke i lasten.
Om jeg kan gi noen tips om hjemmeluting? Vel, det blir som bakervennen min svarer når jeg spør om oppskriften på det beste brødet hans: Du tar 250 kilo hvetemel og . . .
Terje Hellesylt, lutefiskmaker
