Oslo

Frognerparken er fortsatt frodig

Malerier av lyst-ridning på en arbeidshest midt i høyonna understreker Frogners fortid som en overklassens storgård.

Fra gammelt av dekte Frogner gård det meste av dagens Bydel Frogner med unntak av Bygdøy, og har bosettingsrøtter et uant antall hundreår bakover i tid. Navnet forteller dessuten om en tidlig oppdyrket olding; «Frogner» kommer antagelig av det norrøne ordet «fraun» som betyr fruktbar eller gjødslet jord. Som er grunnen til at det fortsatt bugner i dagens velstelte parkanlegg.

Samtidig som den er byens største nærpark, er den fantastiske Frognerparken en frodig urgård og en enorm turistmagnet med fortid som kamparena.

  • Leif Gjerland
    Historieformidler

Kjøpt opp

I løpet av middelalderen kom det meste av den gamle Frognergården i Hovedøya-klosterets og Nonnester klosters eie. Ved reformasjonen i 1537 ble gården kongemaktens eiendom, før den ble kjøpt av rike Christiania-kjøpmenn og deretter flere ganger videresolgt med fortjeneste. Nye velhavende eiere opparbeidet den så til å bli en av datids-Norges største gårder, før kommunen kjøpte gården i 1896 og lot Bymuseet flytte inn i hovedbygningen 13 år senere.

I dag omfatter Frognerparken med idrettsanlegg 460 frodige mål, hvorav 320 av dem er selve Vigelandsanlegget.

Da Norge i 1914 skulle markere sine 100 første år som en moderne fri stat, ble de tidligere Frognerjordene stedet for en storslått jubileumsutstilling som fikk over halvannen million besøkende. Etter en vanlig norsk krangel om etterbruk da det hele var over, seiret heldigvis tanken om å bruke en stor del av jubileumsparken til det som er blitt alle turisters våte drøm: Gustav Vigelands skulptursamling.

Bymotorvei planlagt

Det kjente panoramafotografiet av Jubileumsutstillingen 1914 ble tatt med et av datidens nye og store spesialkamera, og henger fortsatt på mange stuevegger i Oslo både med og uten håndkolorering.

Med Frogner stadion fra 1901 og Frognerbadet fra 1954 som nærmeste naboer skulle man nå tro kunst- og kulturhamonien var sikret til evig tid. Men nei; da bilsalget i Norge ble frigitt i 1960, proppet veiene seg. Byplankontoret kom derfor opp med planene om en opptil 12 felt bred bymotorvei gjennom byen. Den ble bl.a. tegnet opp tvers over Frognerparken, og vedtatt i bystyret i 1967 etter lange diskusjoner og stor motstand. Vedtaket førte til at protestbevegelsen «Frognerparkens venner» ble opprettet i 1971.

Og foreningen lever i beste velgående. For selv om det aldri ble noe av Bymotorveien gjennom parken, krever Oslos vinglete byutvikling fortsatt en årvåken kjærlighet til indre bys største grønne park.

Det vakte stor motstand da 1960-tallets Bymotorvei ble tegnet opp tvers gjennom Frognerparken.


Les mer om

  1. Oslo før
  2. Byutvikling