Oslo

Her er årets bypatriot

Etter et mangeårig arbeid i kulissene for et bedre bymiljø, vanker det heder på Bjørn Stendahl.

Bjørn Stendahl er arkitekt, og har engasjert seg sterkt i hvordan man kan skape levende og åpne byrom. Han vil blant annet ha mer brostein, mindre biltrafikk og færre sikkerhetstiltak som stenger byen.
  • Øyvind Bosnes Engen

— Jeg er veldig ydmyk, for jeg har bare hatt det gøy. Frivillig arbeid er jo noe man gjør i stedet for å tjene penger. Så jeg er glad for at jeg er fattig; det betyr at jeg har brukt tiden min fornuftig, sier han.

Navnet er kanskje ikke kjent for den jevne osloborger. Men helt siden 60-tallet har arkitekten og jazzforskeren jobbet utrettelig for Oslos byrom, gjennom arbeid i komiteer og utvalg, samt gjennom utallige artikler og publikasjoner. Tirsdag belønner Oslo Byes Vel innsatsen med æresprisen "Bypatrioten".

På barrikadene

I begrunnelsen for tildelingen heter det at Stendahl får prisen for sitt "utholdende og engasjert virke som forkjemper for Oslos særpreg og bymiljø, formidler av byhistorie i artikler og kåserier og som omviser, innsats utover det normale som styremedlem i Frogner historielag og redaktør av bladet 'Kavringen'". I tillegg til rollen som folkeopplyser om Oslo-historien, peker foreningen på at han i årevis har stått på barrikadene for å påvirke hvordan byrommet ser ut.

— Mer enn å være stolt av det jeg har gjennomført, er jeg lei meg for det jeg ikke har fått gjennomført. Mye av det jeg har foreslått, ligger pent i en skuff. Og mye av det jeg har foreslått for 20 og 40 år siden, er like aktuelt og like ugjort i dag, sier han.

Han har blant annet tatt til orde for å bli kvitt asfalt til fordel for brostein flere steder i byen, å forby utstillingsvinduer som viser baksiden av varereoler, å begrense biltrafikk i sentrum til det helt nødvendige, og å sørge for en bedre blanding av boliger og næringsliv i byen. Målet har hele tiden vært å skape et levende byrom, preget av åpenhet.

Mer åpenhet

Ifølge Stendahl står en slik åpenhet i motsetning til sikkerhetstiltak som stenger byen, lite publikumsvennlig næringsliv som okkuperer sentrum - og en økende avstand mellom dem som styrer og befolkningen for øvrig.

— Det er ikke mange år siden du kunne gå rundt i korridorene i Rådhuset og snakke med folk som jobber der. Det går ikke i dag. Nå må du ha en avtale med noen, og de vil ofte ikke snakke med deg i det hele tatt, sier Stendahl.

— Men det jeg er misfornøyd ved byen, drukner i alt det jeg er fornøyd med. Og hvis jeg ikke hadde syntes det, ville jeg vel ikke vært noen bypatriot.