Krever strengere regler for populære «lunsjbehandlinger»

Plastisk kirurg Pål Schistad vil ha mer regulering av såkalte «lunsjbehandlinger» i Norge. Myndighetene vet ikke hvem som har ansvaret.

  • Thea Roll Rakeng
Plastisk kirurg og eier av Fornebuklinikken, Pål Schistad, reagerer på hvordan skjønnhetssalonger får drive markedsføring av behandlinger uten faglig dokumentasjon. Her får Daniel Frank (41) Botox, som har dokumentert effekt mot rynker.

Forrige uke skrev Aftenposten at kjøp av kosmetiske behandlinger,
såkalte «lunsjbehandlinger», eksploderer i hovedstaden.

Behandlingene kan utføres av hvem som helst, og det gis ingen garantier for resultat, og ingen vet hvor mange behandlinger som går galt. Det finnes lite eller ingen forskning på langtidseffekter av de nye behandlingsmetodene.

Bransjen har ikke registreringsplikt og pasientene er ikke beskyttet av Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) hvis behandlingen blir mislykket.

Savner ryddighet

Dette provoserer plastikkirurg og eier av Fornebuklinikken, Pål Schistad.

Spesialist innen plastisk kirurgi og leder i Norsk Forening For Estetisk
Plastikkirurgi, Bjørn Erik Rosenberg, forklarer at foreningen jobber med å opprette et såkalt injeksjonsråd for å få bedre oversikt over bransjen.

Schistad peker på den manglende dokumenterte effekten av «soft-behandlinger», og reagerer på at salongene får slå fast at behandlingene virker uten å fremlegge bevis.

– Det som bekymrer meg er mangelen på faglig dokumentasjon og reguleringer innad i denne bransjen. Jeg savner en ryddighet i hvem som får lov til å utføre disse behandlingene, og hvorfor de får lov til å drive en slik lokkende markedsføring når det ikke er bevist effekt, sier han og henviser til Forbrukerombudet.

Både Botox og Restylane er bevist at fungerer. Førstnevnte brukes også medisinsk i forbindelse med muskelkramper og hodepine. Schistad ber pasienter som vurderer andre «soft-behandlinger» om å være svært skeptiske.

Bildet skal vise en pasient som har fått utført den udokumenterte behandlingen Power Shape som skal «smelte eller fryse bort» fett ved hjelp av radiofrekvens og vevsmassasje.

– Det finnes ingen vitenskapelig dokumentasjon på at apparater med ultralyd og laser kan fryse bort fett, stramme opp huden eller gjøre at man blir fri for rynker, påpeker Schistad.

– Jeg synes vi skylder pasienter god dokumentert effekt. Det er det minste vi kan gi dem, sier Schistad.

– Godkjent i USA

Eier av Eger Skin Clinic, Annkarin Svendsen, mener salongen benytter teknologier som har dokumentert effekt og viser til behandlingene Venus Freeze og Venus Viva som skal være oppstrammende og fettsmeltende.

Svendsen påpeker også at flere av behandlingsmetodene er godkjente av FDA i USA, et forvaltningsorgan som regulerer mat, legemidler, kosttilskudd, kosmetikk, medisinsk utstyr og blodprodukter i USA.

Svendsen påpeker likevel at en bedre regulering av bransjen er ønskelig.

– Et bedre system med sertifisering og hvor klienten kan føle seg trygg på at utførelsen av kosmetiske injeksjoner blir gjort av kvalifisert helsepersonell burde vært utarbeidet, sier hun.

– Ulovlig å reklamere uten bevis

Fungerende forbrukerombud Jo Gjerdem opplyser at ingen virksomheter i Norge har lov til å reklamere for at behandlinger og tjenester virker uten at det fremlegges dokumenterte effekter.

– Det er lov til å skrive at den eventuelle behandlingen «gir økt følelse av velvære», men å slå fast pasienten vil oppleve økt kollagenproduksjon, glatt hud og vekttap dersom dette ikke kan dokumenteres, det er ulovlig, sier Gjerdem.

Han er imidlertid usikker på om kosmetiske behandlinger av denne art kategoriseres som alternativ medisin, som er et av ansvarsområdene til Forbrukerombudet, og henviser derfor til Mattilsynet som regulerer kosmetikkbransjen i Norge.

Byråkratisk rundgang

Det viser seg å bli vanskelig å finne ut av hvem som regulerer «soft-behandlinger» i Norge - både maskinene og markedsføringen. Ingen av de statlige organene Aftenposten ha vært i kontakt med kan svare på hvem som sitter med ansvaret, og alle henviser tilbake til hverandre.

Seniorrådgiver i Mattilsynet, Anne-Pia Lødemel, sier til Aftenposten at de kun regulerer kosmetikk, injeksjoner som «fillere», tatovering og permanent makeup, og ikke selve behandlingen eller de elektroniske apparatene som blir brukt og virkningen av disse. De henviser videre til Helsedirektoratet.

Helsedirektoratet sier at problematikken rundt villedende markedsføring hører hjemme hos Forbrukerombudet. De minner om at de kun regulerer apparater som brukes i medisinsk sammenheng, samt at det er helsepersonell sitt ansvar å drive forsvarlige behandlingsmetoder.

Elektroniske apparater som brukes i Norge skal dessuten CE-godkjennes. Det er det Direktoriatet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) som tar seg av.

– Vi jobber ikke med skjønnhetsbransjen. Prøv å ta kontakt med Statens strålevern, sier Vegard Ellefsen, pressevakt i DSB.

– Ikke full kontroll

Tone-Mette Sjømoen i Statens strålevern forteller til Aftenposten at de har hatt stor fokus på bruk av lasere og IPL-apparater i skjønnhetssalonger de siste par årene. Det er viktig at apparatene brukes på riktig måte for ikke å skade personer. Det er salongens eget ansvar å registrere apparatene som blir brukt, men det er ikke alle typer apparater som har registreringsplikt, forteller hun.

– Denne bransjen endres veldig fort, og derfor klarer vi ikke å ha 100 prosent kontroll på salongene eller utstyret. Vi er bekymret over kompetansenivået de har i enkelte virksomheter, for det er krav til at du skal være autorisert helsepersonell når man bruker de kraftigste kildene. Det er gjerne i de minste salongene at det skorter på kompetansen, mens større klinikker gjerne har tilstrekkelig kompetanse, sier Sjømoen.

Når det gjelder ulovlig markedsføring henviser Sjømoen videre til Forbrukerombudet og Mattilsynet. De peker tilbake på hverandre.

Slik beskriver salongene hvordan behandlingene virker:

«Behandling med Power Shape er trygt og uten ubehag. Powershape strammer opp slapt vev raskt og effektivt, samt smelter bort fett og cellulitter. Antall anbefalte behandlinger er 4-6 behandlinger over en periode på 4-12 uker.»

«PRP er en innovasjon innen avansert hudbehandling. Det tas en blodprøve av deg der næringsrike vekstfaktorer og stamceller ekstraheres for så å injiseres med små stikk inn under huden. Stamceller og vekstfaktorer igangsetter nydannelse av blodårer og reparasjon av hudvev. PRP er behandlingen for deg som vil fjerne arr, rynker og mørke ringer under øynene, på en helt naturlig måte», beskrives det hos en av salongene.

«En synergi av radiofrekvens (RF) og magnestiske pulser (MP ²) trenger dyp ned i huden og og øker dermed kollagen- og elastin produksjonen som fører til fastere hud og færre rynker. En forhøyet temperatur i vevet bryter ned fettcellene. Sluttresultatet er en fastere hud og tap av cm. Kan benyttes til ansikt, hals, mave, hofte, bakdel, lår osv», reklamerer en annen Oslo-salong for.