Oslo

- Fremtidens sykehus for fremtidens pasienter

Oslo universitetssykehus er lokalisert på mange adresser i mange bygg som er nærmere 100 år gamle, og alder og vernebestemmelser gjør at disse ikke kan bygges om og tilpasses det som kreves av moderne sykehusbygg, skriver Bjørn Erikstein.
  • Et nytt sykehus koster mye. Men gamle bygg med stort vedlikeholdsbehov koster også penger, skriver Bjørn Erikstein, administrerende direktør, Oslo universitetssykehus
  • Bjørn Erikstein
    administrerende direktør, OUS

Av Bjørn Erikstein, administrerende direktør, Oslo universitetssykehus

Et sykehus skal være et sted der du er trygg, og møter god og fornøyd fagekspertise. Ved Oslo universitetssykehus behandler vi fortsatt pasienter i hus som ble bygget under kong Oskar 2. Mens fagfolkene på innsiden av husene våre er svært dyktige, engasjerte og tålmodige, er det ikke godt for en sykehusdirektør å by hverken pasienter eller medarbeidere på omgivelser og infrastruktur som i stor grad har sett sine beste dager — for lenge siden.

Oslo universitetssykehus er lokalisert på mange adresser i mange bygg som er nærmere 100 år gamle, og alder og vernebestemmelser gjør at disse ikke kan bygges om og tilpasses det som kreves av moderne sykehusbygg.

Til hinder for god behandling

Spredt lokalisering gjør at mye tid og krefter, både for pasienter og sykehusets ansatte, brukes til å forflytte seg. Dagens bygg og lokalisering er med andre ord både upraktisk og til hinder for god og effektiv pasientbehandling. Og uansett om man setter opp et nytt enkeltbygg ett sted i byen, vil det komme en mindre andel av sykehusets pasienter til gode, og knapt nok det, så lenge man ikke samlokaliserer de fagmiljøene som blir bedre av å være sammen.

Oppgradering og nybygg

Til tross for alt vi vet om forvaltning av offentlige midler, bruker vi flere hundre millioner kroner hvert eneste år på å flikke, plastre og oppgradere de husene vi har. Dette er helt nødvendig, og kommer til å bli gjort i flere år fremover - fordi det er avgjørende både for pasientbehandling og arbeidsmiljø at husene ikke faller ned over hodene våre. Både på Radiumhospitalet og Ullevål er det avgjørende at vi investerer i oppgraderinger som kan vare i et par tiår minst. I tillegg til å planlegge nytt - ikke istedenfor. Dette er en nødvendighet og kan ikke velges bort.

Som strategi betraktet, er flikking på uegnede og vernede bygninger korttenkt og uøkonomisk. Det er et paradoks at innen et samfunnsområde der utvikling av nye metoder og forventning til bruken av disse er høy, er infrastrukturen tilrettelagt slik at vi må samarbeide og samordne med flere tilsynsmyndigheter for å få lov å drive sykehus overhodet.

Befolkningsvekst

Fremtidens pasienter vil ha andre behov enn i dag. For det første vil vi være ca. 200.000 flere mennesker i Oslo om 20 år, og mange av disse vil på et tidspunkt trenge Oslo universitetssykehus. Utvikling innen både teknologi og medisin vil dessuten endre tjenestene folk trenger fra sykehuset; og dermed stilles det krav til fleksible og moderne bygg.

Et nytt sykehus koster mye. Men gamle bygg med stort vedlikeholdsbehov koster også penger. Det er derfor viktig at vi i tillegg til å gjøre nødvendig vedlikehold av dagens bygg, planlegger for en videre utvikling av sykehuset de neste tiårene. Det første skrittet er arbeidet vi har holdt på med siden desember 2012, en idéfase for det vi har kalt Campus Oslo.

Anbefalingene fra idéfasen legges frem i slutten av juni for styret ved Oslo universitetssykehus. Etter at styret i Oslo universitetssykehus har behandlet idéfaserapporten, inviteres det til offentlig høring med høringsfrist i begynnelsen av november.

God og saklig debatt

Jeg håper på en god, saklig og engasjert offentlig debatt om hva Oslo universitetssykehus skal være i dag og bli i fremtiden. Dette gir oss som har ansvar for å drifte dagens sykehus og planlegge for morgendagens sykehus verdifull innsikt i hva folk ønsker seg og trenger både på kort og lang sikt.

Uansett hvor og hvordan vi til slutt velger å organisere og plassere oss, må vi ha bygg som er dynamiske, moderne, som har plass til å samle fagmiljøer og rom til teknologi som gir pasientene et trygt, godt og effektivt tverrfaglig tilbud. Noe annet skulle tatt seg ut.

Les også

  1. Omkamp om markaloven

  2. Stort engasjement på Aftenpostens byutviklingskveld

  3. Knust til pinneved

  4. Billettsystem til besvær

  5. Har Oslo fortsatt noe å lære av Boston?