Fra søppeldynge til badeparadis noen steinkast fra Oslo sentrum

Forvandlingen fra søppeldynge til badeparadis er ikke helt ferdig, men den 250 meter lange sandstranden er klar. Det samme er fergekaien.

Her kan du bade fra onsdag i neste uke. Det har kostet Oslo kommune 512 millioner.

Onsdag 1. juli kan du igjen ta rutebåten til Langøyene og kaste deg i sjøen. Og du kan overnatte i telt. Langøyene er de eneste av øyene innerst i Oslofjorden der det er lov.

Oslo kommune har brukt 512 millioner kroner for at det skal være mulig uten at idyllen blir forstyrret av forurensede masser. Langøyene har nemlig en fortid som søppeldynge for byen. Sundet mellom Nordre og Søndre Langøy ble brukt som avfallsdeponi fra 1908 til 1948.

Kommunen gjorde deretter søppeldyngen om til et sommerparadis. Avfallsdeponiet ble dekket til med sand og gress, og tilrettelagt for bading og friluftsliv. Det er denne gressletten som i dag binder de to øyene sammen.

Langøyene sett fra nordsiden. Den nordre stranden og området rundt er ikke ferdig før neste år og er sperret av når badeparadiset gjenåpner 1. juli.

I over 60 år var Langøyene et idyllisk utfluktsmål for Oslo-folk før giftalarmen gikk i juni 2013. Det skjedde da en miljøteknisk analyse avdekket forurensing og miljøgifter i grunnen.

Teltgjester ble evakuert

Flere hundre sommerteltere ble evakuert. Fergetrafikken ble innstilt. Folk ble bedt om å holde seg unna. Man fryktet at gift fra det gamle søppeldeponiet hadde forurenset både jord og grunnvann og skapte giftige gasser.

Etter et par uker ble øya gjenåpnet. Det viste seg at det ikke var farlig å oppholde seg på øya, selv om forurensningen var høyere enn grenseverdiene.

I april 2020 startet arbeidene med å sikre øyene slik at sommerparadiset kan gjenoppstå. Gressletten er blant annet dekket med nye og rene masser, som skal hindre miljøgifter og avfall i å trenge opp. Strandsonen nord på øya skal også sikres mot erosjon.

Åpner som planlagt

– Vi jobber i tråd med fremdriftsplanen og åpner øya for publikum til planlagt tid 1. juli, skriver Elisabeth Tobiassen Faane, kommunikasjonsrådgiver i Eiendom- og byfornyelsesetaten, i en e-post til Aftenposten.

– Det er lagt ut lenser utenfor nordsiden av øyene, og vannet innenfor har en annen farge enn utenfor. Hvorfor er det slik?

– Det du har observert er ikke lenser, men en såkalt siltgardin. Den består av en stålwire med en oppblåsbar «pølse» rundt, og en filterduk som henger 15 meter ned i dypet. Den har ligget der i snart ett år. Funksjonen er å hindre at sand og sedimenter fra utlegging av miljøtildekking havner utenfor området i sjøen som skal dekkes til, skriver Faane.

Arbeidene med å fylle på mer sand på Langøyene pågår fortsatt, én uke før gjenåpningen.

Fargeforskjellen er et bevis på at gardinen faktisk fungerer og holder de rene massene på plass, ifølge Faane.

– Etter noen dager sedimenterer massene ned på bunnen og vannet forblir like klart på begge sider av siltgardinen. Bruk av siktgardin er et krav fra Miljødirektoratet ved utføring av arbeider i sjø og strandsoner.

Alle toalettene er ferdige

Sandstranden på sørvestsiden er klar. Fergekaien er klar for å ta imot Ruters båter, som går fra Aker brygge. Og kanskje like viktig for sommergjestene: Alle de nye toalettene på Langøyene åpnes også. Både Langøyene, Gressholmen og Hovedøya har fått moderne vannforsyning og avløp.

– De vil være klare til bruk, men det er mulig at noen mindre vesentlige arbeider må vente til etter sommeren. Dette er arbeider som f.eks. lister oppunder tak, utvendig arrondering og lignende, skriver Faane.

Toalettene vil gjøre det mye mer komfortabelt å oppholde seg på disse øyene. Trafikken kan være meget stor: I 2019 hadde Ruter ca. 900.000 reisende ut til Langøyene, Gressholmen og Hovedøya.

Den sørvestvendte badestranden på Langøyene er en av de største i Oslo-området.

Søppeldynge fra 1908

Langøyene var opprinnelig to frittstående øyer: Nordre og Søndre Langøy.

I 1900 hadde Oslo behov for et nytt sted å kvitte seg med søppel. Derfor kjøpte Oslo kommune Langøyene av Nesodden kommune i 1902.

I årene som fulgte ble det etablert avfallsdeponi, eller enklere sagt søppeldynge, i det langstrakte sundet mellom de to øyene. Deponiet var i bruk fra 1908 og frem til 1948. Hit ble det levert både husholdningsavfall og næringsavfall.

Etter krigen var det imidlertid slutt. Da ønsket Oslo kommune å ta i bruk Langøyene som friluftsområde til glede for byens befolkning.