Oslo

Så fort sykler folk i Oslo

Kartet viser hvor fort det sykles i Oslo sentrum, gate for gate.

Hvor fort sykler egentlig folk i Oslo? Hvem er råskinnene? TØI-undersøkelsen bekrefter fordommer om syklistenes adferd.

  • Heidi Anne Johnsen

Forskere på Transportøkonomisk institutt (TØI) har satt GPS på 720 syklister, og fulgt deres bevegelser i trafikken fra april til juni i år. De ville finne ut hvor fort Oslo-syklistene egentlig sykler.

Dette er hovedfunnene

• Hastigheten med elsykkel er målt til å være i gjennomsnitt 1,3 km/t høyere enn med vanlig sykkel, i bratte oppoverbakker øker forskjellen til rundt 3 km/t.

• Menn sykler i gjennomsnitt raskere enn kvinner, men variasjonen er stor innenfor begge kjønn.

• For vanlig sykkel ligger den målte gjennomsnittsfarten for hele Oslo på rundt 16,3 km/t, mens den på den såkalte «Tour de Finance»-strekningen (Lysaker–Aker brygge) ligger på rundt 22,3 km/t.

Undersøkelsen bekrefter at det går fort unna mellom Lysaker og Aker brygge, her er snitthastigheten 22,3 km/t. På den såkalte «Tour de Finance» ligger nemlig alt til rette for at det skal gå fort: egen «motorvei» for syklistene, syklister i rett alder og kjønn som trener på vei til jobben, og - det er helt flatt.

Menn i «midtlivskrise» raskest

De fleste kjente fordommene om syklister blir bekreftet i TØI-undersøkelsen som nå er lagt frem. Den viser at menn sykler fortere enn kvinner. Aller fortest går det unna når menn mellom 35 og 55 år tråkker på. Da er snittfarten 17,1 km/t.

  • Aktivitetslogging er like viktig som sykkelen selv. Disse ivrige syklistene husker knapt livet før Strava.

Elsyklistene sparker også fra, for med drahjelp fra elmotoren øker snitthastigheten for kvinner under 25 år fra 14,7 km/t til 17,4 km/t. Kvinner over 50 år er oppe i 16,6 km/t. Siden mange eldre anskaffer elsykkel, må planleggerne ta i betraktning at en ny gruppe syklister nå konkurrerer om å komme fort frem.

Fortere med elsykkel i motbakkene

Hvem har ikke opplevd å bli tråkket forbi av dame med kurv på elsykkel oppover mot Ekeberg?

Undersøkelsen bekrefter selvfølgeligheter som at elsyklistene sykler fortere i oppoverbakke.

Visste ikke hvor fort folk sykler i Oslo

Aslak Fyhri er en av forskerne som har vært med å lage undersøkelsen. Han er enig i at mange av funnene «noe alle vet».

– Undersøkelsen bekrefter mye av den forskjellen vi antok var der, men faktum er at vi ikke visste eksakt hvor fort ulike syklister syklet, sier han.

Poenget med datainnsamlingen, var å sjekke ut hypotesen om at hastigheten man sykler med, henger sammen med personegenskaper, hensikten med reisen, hvordan det er lagt til rette for sykling og type sykkel.

– I transportmodellene som veimyndighetene bruker, har de lagt inn antagelser om reisetider. Og den farten har vært 15 km i timen, uansett prosjekt og hvor det er, sier Fyhri.

Nå får planleggerne av for eksempel sykkelekspress-veier et bedre grunnlag å jobbe ut fra.

Undersøkelsen viser at gjennomsnittsfarten er lavest innenfor Ring 1, noe som kan henge sammen med trafikktetthet, hyppighet av kryss og trafikklys eller ulik type infrastruktur.

Ventet større forskjell mellom vanlig sykkel og elsykkel

Men undersøkelsen bød også på overraskelser. Forskerne hadde forventet større forskjell i hastigheten på elsykkel og vanlig sykkel.

– Forklaringen er at elsyklene ikke brukes til trening. De som treningssykler, trekker derfor opp gjennomsnittshastigheten for vanlig sykkel, sier Fyhri.

Hva kan all denne kunnskapen brukes til?

Denne store undersøkelsen har brakt frem ny kunnskap, som oppdragsgiver Statens vegvesen kan bruke i planlegging av for eksempel sykkelekspressvei.

– Alle veiene har en dimensjonert fart som det er behagelig og trygt å ferdes på. Det samme gjelder for sykkelveier. Derfor er det nyttig å vite hvor fort syklistene sykler på ulike typer sykkelveier.

Stigning og hva det betyr for farten.

Undersøkelsen viser også hvor mye saktere det går å sykle der det er bratt.

Altfor bratte bakker er veldig uheldig, røper forskeren. Da går det sakte oppover, og nedover så går det heller ikke så fort, for da må du bremse. Flatt er det beste.

– Her kan vi modellere når vi legger traseer. En grad helling vs. en meter reisevei, hva vil det bety? Det er viktig å kunne vurdere dette ved bygging av sykkelunderganger og broer som er bratte, sier Fyhri.