Oslo

Slik skal Oslo få plass til 1 million innbyggere

I 2037 kan det bo 1 million mennesker i Oslo. Byplansjef Ellen de Vibe mener vi må bygge høyere og tettere for å få plass til alle.

Ulven er en av områdene i Hovinbyen som kan få mange nye innbyggere. Denne illustrasjonen viser turveien langs Hovinbekken.
  • Astrid Løken
    Astrid Løken
    journalist

I fremtiden kan vi ha kjøpesentre med barnehage på taket. Og parker og lekeplasser kan få plass på toppen av parkeringshus.

Les også

Planlegger 16 etasjer i Nydalen

Oslo er blant de byene i Europa som vokser raskest. I dag er vi 659.000 innbyggere. Fortsetter veksten i samme tempo, kan Oslo ha 1 million innbyggere i 2037.

Hvor og hvordan?

Hvor skal vi bo? Hvordan skal vi bo? Hvordan skal vi komme oss rundt i byen? Oslo kommune jobber med å finne ut av det. Plan— og bygningsetaten (PBE) har funnet plass til 120.000 nye boliger. 44.000 av dem er plottet inn i sentrum.

- Hvor er de ledige tomtene i sentrum, byplansjef Ellen de Vibe?

Byplansjef Ellen de Vibe.

— Det skjer jo hele tiden en strukturendring av næringseiendom, for eksempel når fabrikker rasjonaliserer og flytter ut. Så det kommer egentlig nye tomter hele tiden. I tillegg har vi Fjordbyen som skal strekke seg videre til Skøyen, Vækerø og Lysaker.

  • I vest er Lysaker, Skøyen og Majorstuendefinert som utviklingsområder. I øst er Nydalen, Storo, Økern, Breivoll, Helsfyr, Bryn, Ryen, Hauketo, Grorud og Furusetdefinert som utviklingsområder.
    Les mer her:
  • Hva skaper et godt byrom?

— Et dynamisk vesen

— Byen er et dynamisk vesen som forandrer seg hele tiden. Vi jobber jo også med Kvadraturen hvor det er 150 til 200 boliger på gang. Vi ser gjerne at flere kommer med forslag til bruken i Kvadraturen. Vi har snillere krav til utearealer i sentrum, sier hun.

Oslo vokser kraftig. I dag er det 659.000 innbyggere i Hovedstaden. Kartet viser hvor mange innbyggere som bor i de ulike bydelene.

PBE har også funnet plass til 43.000 nye boliger ytre øst frem mot 2030. I ytre vest er det bare funnet plass til 15.000 nye boliger.— Hvorfor skal vestkanten slippe så billig unna?

— Vi holder på med Fjordbyen vest. Så det kommer til å bli ganske mange boliger i de vestlige områdene også. Vi begynner jo med planarbeid på Smestad og Slemdal, og vet ikke nøyaktig hvor mange boliger det blir rundt disse to knutepunktene, men det blir en god del.

Rommen/Stovner. Offentlige gater og turveier er plottet inn i Veiledende plan for offentlige rom (VPOR) på Stovner og Rommen.

— Prinsippet er ikke øst eller vest, men at det er et godt kollektivtilbud og et godt servicetilbud i nærheten. Vi har tre utviklingsområder og ti kollektivknutepunkter som skal byutvikles i vest og åtte i øst, sier byplansjefen.

God plass

Hun påpeker at Hovinbyen og Groruddalen, som er områder som skal transformeres fra industri til bolig, inngår i planene for ytre øst. Og at det dermed er god plass til boliger i denne delen av byen.

- Er det flere eplehager igjen i Oslo nå, som kan bygges ut?

— Det bygges omtrent 400 boliger i eplehager hvert år. Og det kommer nok til å bli like mange eplehageutbygginger i årene fremover, sier hun, og legger til:

— Småhusplanen legger opp til at det bygges nennsomt for å ivareta karakteren i småhusområdene. De boligene vi har i dag, pluss de 120.000 boligene som er plottet inn på kartet, gir plass til 900.000 innbyggere samlet i byen.

- Hvor skal resten av millionen få plass?

— Det kommer til å bli sånn at utnyttelsen vil bli høyere enn vi har regnet oss frem til i dag. Vi har lagt mulighetsberegningene på et sobert nivå, og kommer til å fortette enda mer enn vi gjør i dag. De siste 50.000 boligene vil spres utover de områdene som har god kollektivdekning, sier hun.

- Uten å røre Marka?

— Ja, vi skal greie å få boliger nok uten å røre Markagrensen. Det er for eksempel plass til 10.000 boliger på Gjersrud Stensrud, som ikke er bygget ut i dag, sier hun.

Jobber med 16 etasjer

Kommuneplanen tillater høyder på inntil 30 meter, som tilsvarer 8–9 etasjer, i utviklingsområdene. Langs deler av Ring 1 kan det tillates 42 meter (12 etasjer). I byrådserklæringen står det at høyhus på over 12 etasjer kan tillates på utvalgte knutepunkter eller i områder der det er behov for en markering.

- Hvor høyt må man bygge for å få plass til hele millionen innenfor Oslos grenser?

— På Skøyen jobber vi for eksempel med bygg med 16 etasjer. Vi kommer nok til å forme planalternativer med bygg som er høyere enn 12 etasjer rundt kollektivknutepunktene fremover. Så får politikerne velge om de vil gå for 12 etasjer, eller om de vil gå høyere, sier hun.

70 prosent av boligmassen i Oslo består av blokker. Resten er fordelt på småhus (eneboliger, tomannsboliger og rekkehus)

- I Vestre Aker er det 20.000 boliger. 6000 av boligene i Vestre Aker er eneboliger. I Alna er det også 20.000 boliger, men bare 1000 av dem er eneboliger. Er det ikke på tide at vestkanten får flere blokker?

— Det er viktig å få til høyere utnyttelse på tomtene. Langs de viktigste knutepunktene i vest, som Skøyen, Smestad og Slemdal, ser vi at det er potensial for økt utnyttelse, og høyere bygninger. Og det er viktig at det blir boligtyper som supplerer de boligtypene som er i området, slik at folk kan ha sin boligkarrière der de bor. Blokker er ikke et mål, det kan være rekkehus med leiligheter på toppen, sier hun.

Fart på boligbyggingen

For å holde tritt med befolkningsveksten må det bygges 5700 boliger hvert år frem mot 2040, ifølge Oslotrender. Det er langt flere enn det som ferdigstilles årlig.

- Hvordan skal man få fart på byggingen?

— Vi er inne i en prosess for å få opp farten. De siste tre årene har vi økt antallet boligenheter vi har behandlet med mellom 30–50 prosent. Og vi har satt i gang et arbeid for å se på hva som skal til for at det skal gå kortere tid fra reguleringsplanen vedtas til boligen er ute i markedet, sier hun.

- Byutviklingsbyråd Hanna E. Marcussen har sagt at det skal bygges tettere.Hvordan skal man få god nok kvalitet på uteområdene når byggene skal stå tettere?

— Vi er opptatt av å sikre gode utearealer med sol. I områder med tett sentrumsbebyggelse kreves mindre uteareal. Du kan få gode parker og lekeplasser på toppen av et parkeringshus. Og du kan ha barnehage på toppen av kjøpesenteret. Dette vil vi se mer og mer av fremover. Det viktigste er at lekearealet har sol, sier de Vibe.

- Hvordan skal vi forflytte oss rundt når vi blir så mange mennesker?

— Kollektivt, med sykkel og til fots. Over 30 prosent av arbeidsreisene i Oslo er til fots. Sånn at Oslo er i stor grad en gåby. Det har vi ikke vært flinke nok til å ivareta. Så gode gåruter må lages, sier hun.

- Hvor langt skal vi gå da?

— Ja, hva tror du? Jeg er bedagelig anlagt, men to til tre kilometer, kanskje, sier de Vibe.

- Staten må bidra

Hun presiserer at det for første gang på 50 år er laget utredninger som kobler arealbruk og transport for hele Oslo-regiongen; Oslonavet og Ruters langsiktige strategiplan og regionalt plansamarbeid,

— Disse planene er veldig gode, men de krever enorme offentlige bevilgninger til T-bane og jernbane. Så den store utfordringen er hvordan finansieringen til hovedstadens infrastruktur skal sikres. Hovedstaden drives for hele landet. Folkemengdene må betjenes. Så den norske staten må bidra med finansiering til infrastruktur i hovedstaden, sier de Vibe.

Dette er første artikkel i serien «Millionbyen Oslo». I tiden fremover vil vi ta opp ulike aspekter med en hovedstad med langt flere innbyggere. (se faktaboks)

Les også

  1. Blokksjokket på Grefsen: Politikerne diskuterte alt, unntatt det viktigste

  2. Blokk-sjokket på Grefsen: - Det er et rødglødende raseri mange steder

  3. Byråden om Grefsen: - De som ikke vil selge, kan si nei

  4. Meglertopp om «blokksjokket» på Grefsen: Tror mange huseiere vil la seg friste

  5. Her er et forslag til bilfritt sentrum som Oslo Høyre støtter

Les mer om

  1. Sykkelpatruljen
  2. Politikk
  3. Byutvikling