Oslo

Slik havnet fiffen på Frogner

Da Karl Johan ville lage spasergate fra slottet til Bygdøy, begynte byens bemidlede å slå seg ned, skriver byvandrer og historieformidler Leif Gjerland.

Etter 1800-tallets tenking ville slottsarkitekt Linstow at Slottet skulle ligge i utkanten av byen og danne overgangen til landlige omgivelser bak. Og slik ble det (Oslo museum).
  • Leif Gjerland
    Historieformidler

Både Slottets grunnsteinsnedleggelse i 1825 og salg av slottsparken 21 år senere var med på å gjøre Christiania Vest til et rikmannsstrøk. Og begge deler skjedde 1. oktober.

Som nybakt norsk konge ønsket Carl Johan å få reist et passende verdig slott litt utenfor lille Christiania, og helst litt majestetisk hevet over byen. Etter en tids leting etter en passende slottstomt, bestemte Carl Johan seg for løkken Bellevue, og fikk 1. oktober i 1825 lagt ned grunnstein til byggverket.

  • Visste du at Grønland en gang var så belastet at byens myndigheter satte fyr på den? Les historien om «Christianias syndige nabo»
Carl Johan kjøpte eiendommer vestover fordi han ønsket en utvidet slottspark med en spaser- og ridevei over mot sine eiendommer på Bygdøy. Gyldenløves gates ridesti er en rest av denne planen. (Foto: Leif Gjerland)

Etter 1800-tallets tenking skulle et slikt slott ligge i utkanten av byen og danne overgangen til landlige omgivelser bak. «Skandaløst langt utenfor!», mente byens borgere om den lange kilometeren med sump og myr mellom seg og slottsstedet. Men se om ikke slottet trakk byutviklingen opp til seg og fikk beveget borgerskapet til å slå seg ned utenfor den lille byen Christiania.

Dyrere tomter

Samtidig begynte Carl Johan å skaffe seg eiendommer på Bygdøy og begynte å lage en verdig allé med ridesti fra det påbegynte slottet og dit ut. En rest av den står fremdeles i Gyldenløves gate. Kongen kjøpte opp løkker til den planlagte alleen, et oppkjøp som sendte tomteprisene i været langs traseen. Med ett ble også området langs Bygdøy allé og ned mot Skøyen et hett boligområde med romslige bedremannsvillaer.

Etter Carl Johans død i 1844 stoppet slottskommisjonen planen om en større slottspark fordi den ble for dyr. Og atter en gang skjedde det noe viktig 1. oktober, denne gang i år 1846, da slottskommisjonen på denne dato holdt en stor tomteauksjon over de innkjøpte løkkene. Slottsarkitekt Linstow var påpasselig med å sikre lave byggehøyder og store forhager; slottet skulle få spille en tydelig førstefiolin i området.

Krevde «springvann» i hagen

Store forhager med springvann var blant kravene for dem som ville bo i Byen bak slottet og Homansbyen (Foto: Leif Gjerland)

Alt dette skapte grunnlaget for Christianias borgerby i vest og ble grunnlaget for den såkalte «Byen bak slottet» med enkeltvillaer langs Wergelandsveien og Parkveien. Litt senere kom brødrene Homan og bygde videre bak slottet etter de samme prinsipper, samtidig som de krevde at det skulle anlegges et springvann i hagen. Svulstig byggestil og prangende fasader ble stilen videre på 1800-tallet: Christianias Borgerby i vest var skapt. Leif Gjerland er byvandrer og historieformidler. Han skriver om det historiske Oslo for Aftenposten.leif.gjerland@gmail.com

  1. Les også

    Her er appen som tar deg tilbake til det gamle Oslo

  2. Les også

    Oslo før: Her begynte opprydningen av Akerselva

  3. Les også

    Test deg selv: Hvor godt kjenner du Oslo?

Mest lest akkurat nå

  1. 1
    KULTUR
    Publisert:

    Karpe-medlemmet ble sjokkert da han så hvilke ytringer folk blir dømt for. Nå ønsker han endring.

  2. 2
  3. 3
  4. 4
  5. 5