Lyser ut milliardkontrakter for regjeringskvartalet
Påbygging og rehabilitering av Høyblokken vil koste minimum 1,5 mrd. kroner. Det inkluderer også et nytt 22. juli-senter.
I løpet av få dager vil Statsbygg lyse ut entreprisene for de fire første byggene i det fremtidige regjeringskvartalet. Dette utgjør de såkalte A, H, og D-byggene, samt kjellerarealer og energiforsyning.
Samlet har disse prosjektene alene en byggekostnad på minimum 5,6 milliarder kroner, pluss moms. Dette inkluderer også entreprisen for et nytt pumpeanlegg, ettersom sjøvann skal benyttes som energikilde for oppvarming og kjøling av det nye regjeringskvartal.
– De summene vi opererer med her er det vi kaller anslått entreprisekost, altså det vi skal betale til entreprenørene som får disse kontraktene. Likevel vil totalkostnaden bli betydelig høyere. Først legges det på moms, så kommer mange kostnader ut over det igjen. Du kan sikkert legge på 50 prosent og kanskje mer enn det også på denne summen, sier prosjektdirektør Knut Jørgensen i Statsbygg.
Vis ansvarlighet om nytt regjeringskvartal! | Fredrik A.S. Torp
Nytt 22. juli-senter
Det nye regjeringskvartalet vil få 80.000 kvadratmeter med nybygg, kjellerarealer på 40 000 kvadratmeter, samt at 40.000 eksisterende bygningsmasse skal rehabiliteres. Det siste gjelder blant annet Høyblokken.
Entreprisen her, som er estimert til litt over 1 milliard kroner, innebærer at blokken skal bygges på med fire nye etasjer og rehabiliteres. Sannsynligvis vil også et nytt 22. juli-senter bli innplassert her. Det bekrefter både Team Urbis og Statsbygg.
– Det er litt avhengig av hvilken beslutning departementet til slutt ender opp med, både når det gjelder geografi og tid, men mye taler for at dette senteret kan bli en integrert del av Høyblokken, sier Jørgensen.
Etter hvert vil det også bli lyst ut entreprise for rigg og drift. Blant annet planlegges det et eget riggområde utenfor regjeringskvartalet for lagring av materiell.
Skal unngå kaos
– Hensikten er å kunne ha en styrt logistikk fra dette stedet inn til regjeringskvartalet, dette for å unngå at det propper seg i hele området med trafikk inn og ut fra området under byggeperioden, sier Jørgensen.
Her er det «nye» regjeringskvartalet
I det som kalles D-bygget skal UD inn, her kommer også regjeringskvartalets sentral kantine og idrettshall.
Gjenreisingen av regjeringskvartalet vil totalt gå over tre byggetrinn. I byggetrinn to ligger det såkalte C-bygget. Det siste byggetrinnet omfatter B og E og rehabilitering av G-bygget, hvor Finansdepartementet i dag sitter.
Ingen i Statsbygg ønsker foreløpig å anslå hva sluttsummen vil bli på det nye regjeringskvartalet, men prisen vil trolig ende på godt over 10 milliarder kroner.
– Her er det mye som kommer i tillegg, blant annet rene byggeherrekostnader, prosjektering, tverrgående tekniske systemer, alt utenomhus, samt perimetersikring, sier Anne Braaten, prosjektleder gjennomføring i Statsbygg for det nye regjeringskvartalet.
På toppen av dette kommer kostnader til rigg og drift, som de ennå ikke har estimert kostnadene på.
Spesielle sikkerhetskrav
– Vi har ikke fremdriftsplanene klare for alt, så her vil det komme mye etter hvert. Ikke minst gjelder dette entrepriser på brukerutstyr og tekniske anlegg, sier Braaten.
Å rive Y-blokken er et historisk feilgrep, advarer Ellen de Vibe
– Hvor kostbare vil du si disse byggene er sammenlignet med eksempelvis det nye Nasjonalmuseet eller Munchmuseet?
– Det er vanskelig å sammenligne. Dette er rene kontorbygg, men med helt spesielle sikkerhetskrav og noen spesielle soner. Så jeg vil nok si at det er dyrere enn et vanlig kontorbygg.
– Hvilke sikkerhetstiltak ligger inne i entreprisen?
– Noe er en del av dette, mens andre ting kommer i tillegg, som blant annet ekstern kontrollområde, kontroll av materiell, vakt og andre ting, sier hun.
