Foreslår at 20 politifolk skal planlegge OL i 6 år

Politiet beregner kostnadene for OL i Oslo 2022 til 1,6 milliarder kroner. Her er noen av utgiftspostene.

OL 2022 slik arrangørene ser for seg festen.

«Sikkerhet med et smil». Det var slagordet til politiet under Lillehammer OL i 1994. Da ble politiets utgifter på 331 millioner kroner, inkludert lønnskostnader og investeringer.

Justert for prisveksten siden 1994, tilsvarer dette 483 millioner kroner i dag.

Les også

Politiet har regnet ut hva OL vil koste

Men med OL i Oslo 2022 vil både smilet og sikkerheten bli atskillig dyrere for skattebetalerne. Oslo politidistrikt har i et brev til Politidirektoratet beregnet kostnadene til 1630 millioner kroner (dagens kroneverdi). 955 millioner kroner vil gå til personellkostnader, mens 684 millioner til materiell og drift. Når man regner med Paralympics, vil den totale kostnaden bli 1800 millioner kroner.— Dette er et høyt beløp, men jeg tror jeg kommer til å vente med å konkludere til søknadsprosessen har kommet litt lenger. Politikostnadene må bli en del av vurderingen, men vi kan ikke la dette stoppe OL-søknaden, sier nestleder i justiskomiteen, Anders Werp (H).

120 årsverk til å planlegge

Når man ser på kostnadsberegningen, er det noen utgifter som skiller seg ut.

Oslo-politiet mener at en sentral planleggingsgruppe på 20 årsverk i seks år må forberede politiets innsats under OL. De 20 ansatte koster 900.000 kroner hver i lønn «for å få aktuelle ressurspersoner til en slik oppgave», noe som til sammen vil utgjøre 108 millioner kroner.

Planleggingsstaben må også driftes og transporteres for 50 millioner kroner de seks årene den skal eksistere.

Totalt vil stabens planlegging koste 158 millioner kroner, nær en tidel av det totale budsjettet.

Politiet vil ikke kommentere

Brevet fra Oslo politidistrikt er undertegnet Oslos politimester Hans Sverre Sjøvold og avdelingsdirektør Åge Sandvik. Politidistriktet vil ikke kommentere kostnadene, men viser til Politidirektoratet - som har mottatt brevet.

Men heller ikke Politidirektoratet har anledning til å kommentere tallene i helgen.

Splitter regningen

— Hvordan finansieringen skal skje er ikke endelig avklart, men det som er vanlig er at OL-organisasjonen tar ansvar for sikkerheten på arenaene. Det betyr at vi finansierer scannere og vektere, mens økt beredskap i byen og andre type tiltak vil bli tatt på departementenes budsjett, sier Eli Grimsby, direktør for Oslo2022 i Oslo kommune.

Oslo 2022 har regnet med at sikkerheten under OL vil koste totalt 3 milliarder kroner, hvorav ca halvparten altså er på politiets budsjett.

- Bør ikke sko seg på OL

Arne Huuse var OL-politimester i 1994

Tidligere OL-politimester Arne Huuse, mener politiet bør vise måtehold når de forhandler med arrangørene. — Politiet bør ikke sko seg på OL. Vi var opptatt av at også politiet måtte bære noen av kostnadene i forhold til OL, som for eksempel innkvartering, forpleining og overtid. Flere av investeringene hadde vi også nytte av i ettertid, sier Huuse og nevner skuddsikre biler som et eksempel.

Nye biler blir også en vesentlig kostnad hvis Norge får OL i 2022. Oslopolitiet regner med å måtte bruke 200 millioner kroner for å kjøpe cirka 500 nye kjøretøy. Også politimennene som kjører bilene skal være godt utrustet. Nye uniformer vil koste 100 millioner kroner.

Politiet bemerker i brevet at dette vil være en investering som vil være verdifull også i ettertiden.

Høye lønnsutgifter

Det er imidlertid ikke investeringene som er den største kostnaden for politiet. Det er i 2022, som i 1994, lønnsutgiftene.

Totalt 955 millioner kroner vil gå til personellkostnader, hvorav fastlønnskostnader er på 202 millioner kroner. Overtiden er beregnet til 153 millioner kroner.

Politiet vil trenge 4200 personer, hvorav 1000 tjenestemenn er i Oslos generelle politikorps. 2000 av dem vil bli hentet inn fra andre politidistrikt, mens de siste 1200 personene er det høyst uklart hvor skal komme fra.

Mister reservestyrken

Under OL på Lillehammer fikk politifolkene hjelp fra reservestyrken til politiet, samt militæret. De utgjorde 1000 personer, litt mer enn en tredjedel av den totale styrken.

— De brukte vi til å overvåke kritiske punkter som linjeoverføringer, kraftlinjer og strømforsyninger inn til arenaene, sier ekspolitimester Arne Huuse.

Les også

Stopper «meningsløse» soldatoppgaver

En slik ekstrastyrke vil ikke OL 2022 ha tilgang til. Politidirektoratet vil legge ned Reservestyrken, mens Forsvaret ønsker ikke lenger å ta på seg slike oppdrag.Dermed må folkene hentes fra et annet sted, for eksempel Politihøgskolen.

Tillitsvalgt: — Sikkerhet koster

— Det viktigste er at styrkene har politifaglig kompetanse. Hvis det er en flykapring, så må man ha trent personell og kort responstid. Man kan ikke bare fylle opp med folk og ta en sjanse på at ingenting skjer. Jeg vil advare mot å lage en lightversjon av politiet, sier leder for Politiets Fellesforbund, Sigve Bolstad.

Hans mantra er at «sikkerhet koster», og Bolstad sier at prisen lett kan bli høyere enn det Oslo politidistrikt har beregnet.

Terror anno 2022

Hvor mye sikkerheten faktisk vil koste under Oslo 2022, kommer an på trusselbildet. Beregningene har lagt til grunn at terrorfaren vil være som i dag.

— Det er mye som har endret seg siden 1994, men også da var terrorfaren den største trusselen. Vi vurderte det slik at Lillehammer-OL kunne bli det siste OL hvis en stor terroraksjon skjedde. Vi kunne ikke få et nytt München, sier Arne Huuse.

Les også:

Arne Huuse var OL-politimester i 1994.