Oslo

- Barna kan ikke bare trippe rundt i lakksko på asfalterte gater

Hvor skal barna leke når det skal bygges høyere og tettere i Oslo? Landskapsarkitekt og professor Tone Lindheim er lite begeistret for å legge barnehager oppå byens tak, slik byplansjef Ellen de Vibe har tatt til orde for i Aftenposten.

Om 20 år kan Oslo ha 1 million innbyggere. Vi skal bo trangere og høyere. Tirsdag kveld skal landskapsarkitekt Tone Lindheim snakke om hvordan man legger til rette for en god barndom i millionbyen på Aftenpostens byutviklingskonferanse på Latter.
  • Astrid Løken
    Astrid Løken
    journalist
Millionby1_doc6p27a55uwee1gqatgaaj.jpg

— I mine øyne kan det fort bli sterilt, kjedelig og utilgjengelig oppe på takene, sier landskapsarkitekt og professor Tone Lindheim.Lindheim, som i dag er direktør ved Naturhistorisk museum, skal snakke om hvordan man kan legge til rette for barn og barnefamilier i millionbyen på Aftenpostens byutviklingskonferanse «Millionbyen Oslo» i dag tirsdag 5. april.

  • Vi må også gi barna tilgang på arealer som ikke er ferdig tygget og utformet. Jeg er litt redd for forslaget om at løsningen ligger på takflatene, sier Lindheim.

Hun mener skoler og barnehager bør lages slik at utearealene kan brukes hele døgnet.

— Det er ikke så lett å få til høy kvalitet på takene; takflater høyt til værs er ofte forblåste og utsatt for vær og vind. For å få til god vekst, bør det planlegges for gode jorddybder på taket, sier Tone Lindheim.

Hun har vært med i planleggingen av en rekke boligområder, lekeplasser og parker i Oslo, deriblant Pilestredet park og Ekebergparken, samt Nansenparken, Rolfsbukta og Hundsund grendesenter på Fornebu.

Hun mener det er må legges til rette på fire ulike nivåer:

*** Boligområdet**

*** Skole og barnehage**

*** Bydelens lekeområder, parker og lekeområder**

*** Byens nettverk av blågrønne strukturer og trafikktrygge forbindelseslinjer fra Marka og ned til sjøen og fra park til park internt i byen.**

— Det er viktig å satse på alle disse fire nivåene samtidig. De vil utfylle og forsterke hverandre, sier Lindheim.

Rev gjerder for å få luft mellom bygårdene

Kommuneplanen legger opp til at det skal bygges tettere og høyere mange steder i Oslo. Da Lindheim var nyutdannet landskapsarkitekt på 1980-tallet, jobbet hun med byfornyelse i indre øst.

— Vi brukte store offentlige ressurser på å ekspropriere, rive bakgårdsbebyggelse og høye gjerder for å få luft mellom bygårdene på Grünerløkka, Tøyen og Dælenenga, fordi man mente det var for tett og trangt. Nå skal det bygges trangere, tettere og høyere. Man kan jo spørre seg hvor klokt dette er; om man ikke heller burde satse utenfor den tette byen. Men skal det gjennomføres, gjelder det å bygge med særdeles høy kvalitet på de kvadratmeterne man setter av til lek og opphold, sier hun.

Må ha høy kvalitet

Hun mener kvalitet må legges inn fra dag én i planleggingen.

— Man må sette av gode og solfylte arealer, hvor trær, planter og busker kan vokse, sier hun.

Oslos byplansjef Ellen de Vibe sa til Aftenposten at man vil se mer av barnehager på toppen av kjøpesentre fremover, men at det viktigste var at lekearealet har sol.

— Jeg synes vi skal by barna bedre enn som så. Barnehagens uteareal bør optimalt sett være del av byveven, tilgjengelig på bakkeplan, også utenfor åpningstid. Det er utfordrende å få til høy kvalitet med frodig vegetasjon, terrengsprang og elementer barna kan bryne seg på der oppe, sier Lindheim.

Må være raus med jorden

Hun mener det må legges inn som et premiss svært tidlig i planleggingsprosessen.

— Hvis det gis for lite jordvolum er det vanskelig å få vegetasjonen til å gro og området kan fort bli sterilt og pregløst. Det har vi sett mange eksempler på, sier Lindheim.

— Også parker og plasser må være del av det vanlige bakkenivået i en by. De må være lett tilgjengelige hele uken, også etter arbeidstid. Et grøntareal på toppen av et høyhus vil være attraktivt for dem som har tilgang til huset, enten dette er et bolig- eller kontorbygg, men det vil aldri erstatte en park eller en plass du ubesværet kan bevege deg inn og ut av som del av din vandring eller sykling i en by, sier hun.

Hun trekker frem gjenåpningen av Akerselva som et eksempel til etterfølgelse.

— Folk kan bo rimelig trangt dersom de har grei tilgang til gode friarealer og naturområder, sier Lindheim.

Hun mener arbeidet med å åpne bekker bør intensiveres.

- Kan ikke trippe rundt lakksko

Hun understreker at barna er fremtidens innovatører, kunstnere, entreprenører og ledere.

— Det er dem vi nå legger grunnlaget for. Vi kan ikke bare kan ha striglede og perfekte lekeområder. Barna kan ikke bare trippe rundt i lakksko på asfalterte gater og promenader. De må ha miljøer de kan bearbeide, undersøke og forbedre eller endre, uten at det ansees som hærverk. De må også ha ruskete områder hvor det er rom for å klyve, klatre, leke butikk, mor og far og unge og etablere fjøs med kongler og steiner, påpeker hun.

- Må appellere til voksne også

— Mange utbyggere velger å kjøpe inn en billig huske og klatreapparat fra ferdigkatalogen til lekeplassene. Da blir det ikke høy kvalitet på området. Man må lage et miljø med terrengsprang, trapper og avsatser, der barn kan tumle rundt på flere måter; skate, balansere, løpe, hoppe og ha rollelek.

Hun mener parkene bør appellere til både barn og voksne.

— Hvis barna opplever at foreldrene står og tripper og venter, blir de urolige og føler at de må skynde seg å leke ferdig, sier Lindheim.

Lekeslottet i Frognerparken

Hun trekker frem lekeslottet i Frognerparken som et eksempel på noe som fungerer.

Tone Lindheim mener lekeslottet i Frognerparken er noe som fungerer godt. - Lekeslottet er intet arkitektonisk mesterverk, men der leker barn aktivt og foreldre og besteforeldre sitter i solen, sier Lindheim.

— Lekeslottet er intet arkitektonisk mesterverk, men der leker barn aktivt og foreldre og besteforeldre sitter i solen. Der kan de få kjøpt seg en kaffe og slappe av mens barna leker. Og barna har det helt vidunderlig fordi det er lagt til rette for flere aldersgrupper, sier Lindheim.

- Barna bør også være med på dugnad

Hun oppfordrer til å lage områder hvor barn og voksne kan ha det fint sammen, også på de voksnes premisser.

— Vi må ikke bare ha rene lekesteder. Barn skal også lære, samhandle og bli sosiale. De skal også lære seg å jobbe i hagen, på fellesarealet, i barnehage og på skole. De bør være med på dugnaden. Barna kan trekkes med i meningsfylt arbeid. Jeg er faktisk tilhenger av barnearbeid, så sant det ikke handler om utnyttelse, sier Lindheim.

- Tone Lindheim mener takbarnehager kan bli sterile. Hva tenker du om det, byplansjef Ellen de Vibe?

Oslos byplansjef Ellen de Vibe

— Det er riktig at takhager og utearealer på tak kan bli litt sterile, og fri natur med vegetasjon og bakker er viktig for barns utvikling. Samtidig kan store takflater også bygges ut med voller og trær til å klatre i. Vi tenker at begge deler trengs i en sunn by, sier de Vibe.Byutviklingsbyråd Hanne E. Marcussen vurderer gjerne barnehager på byens tak.

- Vi må tenke kreativt

Byutviklingsbyråd Hanne E. Marcussen

— Det er viktig for meg at vi skaper en by der uterom er lagt til rette for både barn, unge og eldre. Dette er prioritert både i utviklingen av nye områder som Hovinbyen, og når vi nå går i gang med å skape et bilfritt byliv i Oslo sentrum. Vi vil ha gode og trygge uteområder som egner seg for lek også utenfor barnehagen – enten det er grøntområder, parker, turveier, idrettsplasser eller lekeplasser, sier byutviklingsbyråd Hanna E. Marcussen (MDG).Hun mener vi må tenke kreativt når vi bygger barnehager når vi har begrenset plass og trekker frem Margarinfabrikken, som går over flere etasjer, som et eksempel på noe som fungerer.

— Vi vet at barn og voksne trives godt i Margarinfabrikken. Når det gjelder barnehager på tak så er det noe vi gjerne ser nærmere på, men det må vurderes fra prosjekt til prosjekt og vi må sikre at barna får gode uteområder. Vi må også høste erfaringer fra steder som København, der de allerede har slike løsninger, sier byutviklingsbyråden.

Les mer om

  1. Samferdsel
  2. Miljø
  3. Politikk
  4. Sykkelpatruljen
  5. Byutvikling