Nå er jeg lusa lei!
Runddansene varer i årevis. Seksbeinte krapyl krabber fra barnehode til barnehode, før de kommer til meg, og slik holder vi det gående.
Jeg har tre barn i særlig lusemottakelig alder. I løpet av de siste årene er det ingen overdrivelse å si at familien har brukt flere tusen kroner på lusemidler, kammer, elektriske lusefjerningsmaskiner, lavendelekstrakter og kokosoljer.
Nå synes jeg at det klør igjen.
Jeg satt i et møte på jobben en dag og begynte plutselig å klø oppe på issen og bak ørene. Jeg så meg rundt og så at en kollega også hadde begynt å klø. Tilfeldig? Neppe.
Det er bare noen få dager siden forrige brev fra helsesøster om ny luseinvasjon. Kanskje best å ta en sjekk.
Akkurat nå har 2000 barneskoleelever i Oslo lus
Jeg går til angrep når håret er bløtt og barna sitter der, med hodene bøyd fremover, så jeg kan gre hårene deres fra nakken og ned. Deretter studerer vi løst hår med lupe over hvitt papir. Jeg må være ærlig: Rekorden vår er på adskillige kryp.Finner vi lus, tar vi en kur. Og mens vi kjenner oss miserable, så smiler lusene hele veien til apoteket og hjem – for de vet at den smørja der, som koster oss så dyrt, den er de ganske immune imot.
Derfor må det luking til. Vi grer hele tiden. Jeg grer meg som en gal; før dusjen, i dusjen, etter dusjen. Ingen av oss gir oss før det er gått én uke eller to – for det tar tid før lus klekkes fra egg.
Jeg snakker knapt med andre om dette her. Bare moren og søsteren min får vite om vasking av klær og sofaputer, om skrubbing og frysing av hårbørster og luer, om koking av sengetøy.
Marerittet må jo være å bli tatt på fersken hos frisøren. Tenk deg overskriftene: Voksen kvinne kastet ut av skjønnhetssalong – hadde hodet fullt av lus.
Vil avlive myter om lus
For det har med flause og fall å gjøre dette her. Med fattigdom og Luse-Mia i Lindgrens Madicken . Vi fikk da ikke lus da vi var små! Ikke engang i min mors generasjon fikk de det. Knapt i min mormors.Så vi unngår temaet for å slippe å tro at våre barn har større utfordringer enn andres barn. I stedet poster vi glansbilder, stekeklare boller og annet digg på sosiale medier. Vi forsøker å klø oss mens andre ikke ser, og vi kikker bare i smug naboens barn ned i hårrøttene.
Det finnes selvsagt unntak – folk som ikke bryr seg om tabuet. En venn av meg postet for en tid tilbake følgende innlegg på Facebook:
«Det er ikke noe å lure på. Du vet når du har lus.».
Hun fikk bare to likes .
Jeg vil ut av denne dansen – jeg klipper meg kort.
