På denne skolen henter ikke alle elevene gratis skolemat. Da må lærerne trå til.

Det var et av de store valgløftene fra byrådet. Nå er skolematen her. Men noen elever vil ikke ha den.

– Jeg synes det er deilig å kunne få et ekstra måltid på skolen og slippe å kjøpe mat i butikken, sier Andreas Zahl (17).

Han går 2. klasse studiespesialisering på Oslo Handelsgymnasium. Zahl og medelev Ava Rosinski (17) har tatt turen bort til vareautomatene for å hente dagens gratis og kjøttfrie skolemåltid.

Fem dager i uken får elevene servert to forskjellige salatretter og yoghurter. På dagens meny står pesto crema salat og jordbæryoghurt.

– Jeg har spart mye tid og penger på det, sier Rosinski.

Elevene finner frem mobilen og skanner QR-koden på vareautomaten.

– Jeg ble veldig overrasket over hvor enkelt det var. Det tar bare noen få klikk, sier Zahl.

– Dyrt og lite miljøvennlig

Alle elever i videregående skole i Oslo skal få gratis mat på skolen hver dag.

Ordningen ble innført fra dette skoleåret. I budsjettet for 2022 er det satt av 26 millioner kroner til skolemåltid i videregående. Fra høsten 2023 blir det også gratis skolemat i ungdomsskolene.

Det er opp til hver enkelt skole hva de vil servere elevene. Skolene får en pott med penger, som de bruker som de vil. På Foss videregående skole får elevene varm suppe med brød.

– Vi ser at skolematen er fellesskapsbyggende siden elevene samles i kantinen på tvers av trinn og program, sier rektor Elisabeth Ringdal.

Gjennomsnittlig måltidskostnad pr. elev skal være 22 kroner pr. skoledag. Det er ikke nok, mener rektoren.

– Med dagens innkjøpspriser er det ikke mulig å gi elevene fullverdige måltider til denne prisen, sier hun.

Rektoren peker også på en annen utfordring ved ordningen. Måltidsserveringen genererer svært mye restavfall.

– Med så mange elever som skal ha mat samtidig, er det umulig å bruke annet enn engangsemballasje. Det er både dyrt og lite miljøvennlig, sier Ringdal.

Selvbetjent kantineløsning

Oslo Handelsgymnasium og Vika videregående skole har valgt en selvbetjent kantineløsning. Elevene må registrere seg med e-post for å få tilgang på skolematen.

– Det har vært litt kluss med at maskinene har vært litt trege med å gi maten. Jeg tror folk har gitt opp fordi man ikke rekker timen, sier Josefine Krogh (16).

Både hun og venninnen Lise Zimmer (16) bruker tilbudet regelmessig.

– Det er veldig mye forskjellig å velge mellom. Man blir aldri lei av det, sier Zimmer.

Vil ha kjøtt inn i måltidet

Men ikke alle lar seg friste av gratis skolemat. Når Aftenposten besøker Oslo Handelsgymnasium, er det noen elever som har med takeaway-mat fra Bastard Burgers, El Camino og Backstube.

– Vi har en utfordring med at elever ikke henter skolematen. Vi jobber med å dimensjonere rett antall porsjoner. Det handler både om hva slags mat som tilbys, og om elevene vil ha det, sier fungerende rektor Tone Fairway.

Det er kun halvparten av elevene ved skolen som benytter ordningen.

– Det er en del av guttene som sier at de vil ha kjøtt i måltidet. Vi ser også at noen av salatene er populære, mens andre salater ikke er like populære, sier Fairway.

Rektoren forteller at administrasjonen jobber med å få flere elever til å hente skolemat. Nylig sendte skolen 150 individuelle meldinger på Teams til elever som ikke har registrert seg.

– Det er en liten terskel som vi må hjelpe dem med, sier hun.

– Vi ser at elevene som henter maten, er fornøyde. Det er god og sunn mat, legger hun til.

Restmat ender opp på lærerværelset

Men hva skjer med salaten som blir igjen til overs? Den deles ut til lærere. Elever kan også hente et ekstra måltid.

– Det er blitt færre tørre brødskiver på lærerværelset, sier Henrik Garnvik.

Han og lærerkollega Atle Einarsson vil heller spise det opp enn at det blir kastet.

– Her går veldig mye på at leveransen er for stor. Det er der problemet ligger. Det er bedre at noen spiser det enn at det blir kastet. Alternativet er ikke å ha skolemat i det hele tatt. Det mener jeg er langt mer negativt, sier Einarsson.

– Stort sett fornøyd med maten

Elevene synes det bare er positivt at lærerne bidrar til å redusere matsvinn.

– Men hvis man har mye mat, så kunne man kanskje gitt det til folk som faktisk trenger det, sier Andreas Zahl.

– Er dere fornøyd med maten som tilbys?

– Jeg er stort sett fornøyd, svarer Ava Rosinski.

– Stort sett?

Hun ler.

– Noen ganger så er det noe jeg kanskje ikke synes ser så godt ut, men da tar jeg bare noe annet.

De har en klar beskjed til medelever som ikke benytter tilbudet:

– Prøv det før du vet om du liker det eller ikke.