Oslo-skoler krever 5000–8000 kroner for språkturer. Foreldre føler seg tvunget til å betale.

Norsk skole skal være gratis. Likevel ber flere Oslo-skoler foreldre og elever om å betale store egenandeler.

Rektor Kathrine Reine ved Lambertseter videregående skole liker ikke å be foreldrene om så mye som 8000 kroner for å finansiere barnas språktur, men forklarer det høye beløpet med sterk kostnadsøkning det siste året.

– Jeg føler jeg er med på å støtte en tur som skaper utenforskap. Jeg får en uggen magefølelse, sier en mor ved Lambertseter videregående skole.

Aftenposten har valgt å anonymisere henne av hensyn til barnet.

I juni i fjor fikk moren og andre foreldre informasjon om årets språkturer. Elevene kunne dra til Granada, Berlin og Paris hvor de får undervisning i språk og bor hos vertsfamilier.

Prisen vil ligge på mellom 7000 og 8000 kroner. I tillegg kommer utgifter til mat og lommepenger.

Foreldrene fikk beskjed om at minst halvparten av beløpet måtte betales innen 15. juni 2022 og at neste frist var i august, dersom barna skulle være med.

Måtte kutte i feriebudsjettet

Moren oppgir at hun er alene med ansvaret for barnet sitt, og hun reagerte med vantro da hun så beløpet.

– Det var for dyrt. Jeg hadde ikke så mye penger på kontoen. Jeg måtte ta det av feriebudsjettet, sier hun.

Hun mener foreldre havner i en skvis hvor de må velge mellom å sende barna på en for dyr tur eller holde dem hjemme.

– Du vil jo ikke si nei til barnet ditt. Du ser at dette blir en artig tur. Men så ser du også prislappen, sier hun.

Alenemoren etterlyser tydeligere retningslinjer fra skolen.

– Jeg opplever at man som forelder ikke har et reelt valg.

Ulik praksis blant skolene

Aftenposten har tidligere skrevet om Oslo katedralskole som ba foreldre betale 7000–8000 kroner for språktur. Torsdag skal saken opp på et rektormøte. Men Oslo katedralskole og Lambertseter videregående skole er ikke alene om praksisen.

17 videregående skoler i Oslo har planlagt å dra på språktur til utlandet. Kun syv skoler svarer at de ikke har språkturer. Det viser en kartlegging Aftenposten har gjort.

Det er ulik praksis blant skolene. Enkelte elever får språkturene dekket av skolen. På andre skoler må elever og foreldre betale mellom 5000 og 8000 kroner i egenandel.

Foreldreutvalg: Skaper A- og B-skoler

Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) reagerer på den ulike praksisen i Oslo-skolen.

– Det er kjempeproblematisk. Det synliggjør ulikheter innad i klasser, men det skaper også ulikheter fra skole til skole, sier FUG-leder Marius Chramer.

Chramer mener praksisen bidrar til å skape A- og B-skoler.

– Det gir store opplæringsforskjeller for ungdommen vår. Det er en utvikling vi ikke ønsker, sier han.

Han påpeker at det ikke bare er Oslo som har dette problemet.

– Vi får stadig mange tilbakemeldinger som handler om skoler som utfordrer gratisprinsippetgratisprinsippetGratisprinsippet vil si at skoler og og kommuner ikke kan kreve at elever eller foreldre dekker utgifter til faglige og sosiale aktiviteter som er en del av opplæringen..

Rektor: – Svært beklagelig

Kathrine Reine, rektor på Lambertseter videregående skole, skriver i en e-post at skolen har gjort det de kan for å holde kostnadene så lave som mulig.

I 2021 ble rammen for turene satt til 6000 kroner. Men på grunn av sterk prisøkning ble det besluttet å øke rammen til 8000 kroner.

– Jeg har forståelse for at mange familier har ekstra trang økonomi om dagen og at 8000 kroner er mye penger, sier Reine.

At foresatte føler seg presset seg til å sende barna på språktur, synes rektoren er svært beklagelig.

– Språkturene skal være reelt frivillige. Dersom det ikke oppleves slik, vil vi se nærmere på dette, sier hun.

Kathrine Reine er rektor ved Lambertseter videregående skole.

Dropper språktur

Det er noen skoler som ikke lenger har språkturer til utlandet. Hartvig Nissens skole er blant dem.

– Språkturene ble for dyre, særlig i en tid med økte kostnader generelt i samfunnet, sier rektor Hanna Norum Eliassen.

Skolens økonomi tillater ikke at de kan betale for turene, understreker hun.

– Vi har prøvd å legge opp til dugnad, men det ble rett og slett en utgift som gikk til familiene. Det vil ikke jeg lenger være med på, sier rektoren.

Hanna Norum Eliassen

Rektor på Hartvig Nissens skole

På spørsmål om det kan være aktuelt å gjenoppta tradisjonen, svarer hun:

– Det må i så fall være en veldig klar finansieringsplan. Det må også legges opp til at elevene er i stand til å tjene penger.

Men i praksis kan det bli krevende å få til, tror rektoren.

– Hva tenker elevene om at det ikke blir tur?

– Jeg har ennå ikke fått noen sterke reaksjoner. Det kan jo hende at de ikke har skjønt at det er lagt bort.


Har du tips om denne, eller andre skolesaker i Oslo? Kontakt journalist Abdirahman Hassan på abdirahman.hassan@aftenposten.no