Sommerturer: Storgata fra Kirkeristen til Nybrua
Storgata er en av byens eldste gater. Den ble antagelig anlagt kort tid etter at Christiania ble grunnlagt i 1624 og lå da i sin helhet utenfor byen.
- Sommerserie: Gatelangs
- I en serie på ni artikler tar vår spaltist Leif Gjerland deg med på historiske turer i Oslos gater.
- Forrige sommertur: Uelands gate fra Bjølsen til Alexander Kiellands plass
Fordi byens borgere bygget herskapelige sommersteder langs gateløpet ned mot Akerselva, ble området frem til Brugata innlemmet i Christiania i 1794.
«La sorgene dra
dit de kom fra,
kjør Storgata!»
Jens Book Jensens klangfulle fremføring av Erik Diesens revysang Kjør Storgata fra 1955 har nok mistet litt av glansen i dag. For nå er det bare trikken som får snegle seg frem i det som var en viktig forbindelsesvei inn til Christiania.
En rusletur langs Storgata byr derfor på mange minner fra Oslos byhistorie.
Sommerturer: Professor Dahls gate fra Bogstadveien til Kirkeveien
1. Youngs hus
Starter vi med å kaste et blikk bakover, ser vi to stolte greske gudinner som skuer innover gateløpet fra Kirkeristens fasadevegg mot Storgata. Straks vi begynner å rusle bortover, skjønner vi at små, beskjedne bygninger en gang kan ha vært betydningsfulle.
Det lille bygget som i dag huser Den Norske Turistforenings utsalg, tilhørte nemlig 1800-tallets meget fornemme kjøpmann, stortingsrepresentant, branndirektør og bystyrerepresentant Jørgen Young.
Han var Christianias rikeste mann. Formuen skapte han blant annet ved å leie ute små eiendommer på Enerhaugen mot pliktarbeid, omtrent hva datidens husmenn måtte utføre.
Det er selvsagt etter ham Youngstorget har navn.
2. Funkistårnene
Vi forlater det beskjedne og snur oss mot en imponerende portal. Det er to elegante åtte-etasjers tårn, bygget stilfullt på begynnelsen av 1930-tallet.
De fikk etter hvert opptil flere kallenavn, blant annet Dessverre-gårdene etter arkitekt Ole Sverre som både tegnet og bekostet dem. Samtidig som han tegnet i rent historisk stil, blant annet Holmenkollen turisthotell, klarte han også å markere seg innen 1930-tallets nye stil funksjonalismen, både her i Storgata og flere andre steder i Oslo.
Folketeaterpassasjen inn til Youngstorget er som alltid en hyggelig avstikker. Vit da at her gikk biltrafikken tett på 1960-tallet, den gang bilkjøring i indre by ble sett på som en menneskerett. Heldig for oss at vi nå er på vei til et mer fornuftig bilfritt Oslo sentrum.
Vi passerer også den gamle Dovrehallen, en livlig og viktig teaterscene da den ble til på begynnelsen av 1900-tallet. Da et arkitektfirma i 1987 åpnet kontorer i etasjen over, tok grunnleggerne navn etter det faktum at de lå over Dovrehallen. Og kalte seg dermed Snøhetta ...
3. Mangelsgården
Frem til Nybrua kom i 1827, gikk Storgata bare ut til de landlige områdene ved Akerselva. Der var omgivelsene så idylliske at det etter hvert kom herskapelig landeiendommer langs denne gaten. Innenfor portene til nr. 36B, står fortsatt Mangelsgårdens hovedbygning og gir et godt inntrykk av datidens tilbakelente prakt.
Navnet kom med en av de tidligste eierne, 1700-tallsgeneralen Johan Mangelsen. Her ble det anlagt en hage med appelsintrær, fiskedammer og fontener, samt paviljonger ned mot Akerselva. Selve huset kom i 1698, og gården ble den gang regnet som byens fineste.
Det nærmeste områdets nyere historie er den reneste berg-og-dal-bane gjennom Christianias sosiale lag. Rett ved kom nemlig arbeids- og straffeanstaltet Christianias Tugthus, og på begynnelsen av 1800-tallet opprettet noen av byens beste borgere en veldedig stiftelse her. Den ble gitt navnet «Prinds Christian Augusts Minde» etter datidens danske stattholder, og skulle understøtte og hjelpe arbeidsløse og fattige.
Rett ved siden av Mangelsgården ligger det tidligere hovedbygget for Christiania Gascompagnie, bygget i 1883. Midt på 1800-tallet kom moderne gass som en mulig energitilførsel til de mange som abonnerte og fikk lagt inn ledninger.
For å få trykk på denne nye energikilden, trengtes en enorm gasstank. Den ble bygget på Ankerløkka, skrått over gaten. Der ruvet gassklokken med en tung overdel som ga gassen trykk frem til de 35.000 brukerne, som i 1934 ble gassverkets maksimale antall abonnenter.
Sommerturer: Akersgata fra Kontraskjæret til Hammersborg
4. Krohgstøtten
Foran Oslo legevakt står en ensom liten støtte og hedrer stortingspresident Christian Krohg, som ble en folkets helt fordi han sto fremst i kampen mot kong Karl Johans mange forsøk på å få større makt. Bautaen ble reist i 1833 etter en innsamling, og var Christianias første offentlige monument over en person.
Monumentet ga navnet til det nærliggende Krohgstøtten sykehus, som etter hvert ble utviklet til Oslo legevakt.
Tar du deg en tur rundt bautaen, vil du oppdage at alle sider av sokkelen er utstyrt med patriotiske fraser i gullskrift. Tekstene etterlater et sterkt inntrykk av hvor viktig samtiden så på Krogh. Krohgstøtten ble innviet 17. mai 1833 med stor festivitas, og hovedtaler var da Henrik Wergeland. Han holdt en flammende tale for nasjonaldagen, men skal visstnok ha vært solid bakfull.
