Tusenvis gikk i fakkeltog i protest mot asyl- og flyktningpolitikken

I 18 norske byer tente tusenvis av demonstranter lys og fakler i protest mot norsk asyl- og flyktningpolitikk. - Politikere bør skamme seg, mener Worldwide Human Rights Movement.

Mange mennesker samlet seg til et lyshav gjennom Karl Johan og foran Stortinget i Oslo i forbindelse med markeringen «Tusen lys for mennesker på flukt» onsdag ettermiddag.
  • NTB

I Oslo marsjerte mellom 3.000 og 4.000 mennesker opp Karl Johan og samlet seg foran Stortinget. Det var langt flere enn arrangørene på forhånd hadde turt å håpe på.

– Vi protesterer mot alle innstrammingene som har skjedd det siste året. Vårt krav er at Norge skal ta sin del av ansvaret for mennesker på flukt, sier biskop emeritus Tor Berger Jørgensen, som har sittet i arrangementskomiteen, til NTB.

I alt 40 organisasjoner, politiske partier og ungdomspartier har stilt seg bak markeringen «Tusen lys for mennesker på flukt».

Samtidig nådde krisen i Aleppo i Syria et nytt sørgelig bunnpunkt onsdag, noe som ble markert med ett minutts stillhet foran Stortinget.

Mange av demonstrantene hadde tatt med plakater der de oppfordret verdenssamfunnet om å ta få stanset angrepene mot sivile i Aleppo.

– Mens bombene faller over Aleppo, og mens båtene synker i Middelhavet, er den norske regjeringens mål at færrest mulig av de overlevende skal komme hit. Og av dem som er kommet, skal flest mulig sendes ut igjen. Det er et dypt nederlag for norsk humanisme hvis dette blir stående som Norges bidrag i denne krisen, mener arrangørene.

De viser til at regjeringen vil ta fra inntil 1.600 somaliere deres flyktningstatus og tvangsreturnere dem til et stadig konfliktfylt land. I tillegg reagerer de på behandlingen av afghanske asylsøkere.

– Norge behandler de så strengt at det nylig nådde New York Times. Dette gjelder spesielt tvangsreturer av barnefamilier, hvor Norge er i en særklasse i europeisk sammenheng, sier arrangørene.

– Politikerne bør skamme seg

Gjennom sin håndtering av flyktningkrisen truer politikerne med å radbrekke menneskerettighetene, mener presidenten i Worldwide Human Rights Movement.

Kynismen blant politikere, både i Norge og resten av Europa, når det gjelder flyktninger har nådd et nivå vi ikke har sett tidligere. De burde skamme seg, sier Dimitris Christopoulos til NTB.

Onsdag var han en av hovedappellantene på markeringen.

– Det har tatt et hundreår og to verdenskriger å få menneskerettighetene på plass. Nå trues disse, sa han til fakkelbærerne som hadde dannet et lyshav foran Stortinget.

Dimitris Christopoulos, president i Fédération internationale des ligues des droits de l'Homme (FIDH), foran Stortinget onsdag ettermiddag.

– I Europa, med en halv milliard innbyggere, kaller man én million flyktninger for en krise. Men det er ikke vi som har en krise. Det er de millionene av mennesker som ikke kommer seg noe sted. Dette er en skam, gjentar han.

Torsdag skal menneskerettighetseksperten, som også er professor i statsvitenskap, møte både Den norske Helsingforskomiteen og representanter for Utenriksdepartementet. Han har ett budskap til norske politikere:

– Dersom man virkelig ønsker å oppnå respekt og moralsk troverdighet som et rikt og velutviklet samfunn, kan man ikke stenge seg inne. Det er umulig, sier Christopoulos.

Avkrevd svar

Innvandringsminister Listhaug (Frp) blir samtidig avkrevd svar fra opposisjonen på Stortinget om regjeringens retur av afghanere er lovmessig og om vurderingene av situasjonen i Afghanistan holder vann.

Onsdag sendte også Bispemøtet et brev til statsminister Erna Solberg (H) der de ber om at regjeringen innstiller alle returer av flyktninger og asylsøkere til over jul.

Listhaug har gjentatte ganger argumentert med at en mykere asyl- og flyktningpolitikk ikke er bærekraftig på lang sikt. Christopoulos er helt uenig.

– Jeg snakker ikke om at man skal åpne grensene fullstendig, men om en disiplinert ansvarsfordeling mellom landene der man finner en balanse mellom mottak og integrering. Dette skjer ikke i dag, heller ikke i Norge, slår han fast.

– Men det historien har lært oss, er at når gjerder blir bygget, lærer folk seg å hoppe høyere, sier han.

Lege og forfatter Per Fugelli var blant appellantene onsdag kveld.
Slik så det ut på Eidsvolls plass foran Stortinget.