Oslo

Her kan de ta imot unge flyktninger på dagen

Mens Vestre Aker sliter med å skaffe nok boliger til flyktninger, har Rønningen folkehøgskole i nabobydelen fire ledige plasser.

Etter å ha tilbragt flere måneder i mottak i Nord-Norge har 18 år gamle Yodit Gebrhewt (fra venstre). Rahel Soloman (17) og Selam Brhane (18) funnet roen på Rønningen folkehøgskole i Oslo. Skolen har til sammen fire unge flyktninger som elever, og kan snart få enda flere. Her sammen med norsklærer Kristin Riiser Dankel. Foto: Ingar Storfjell

  • Wasim Riaz
    Wasim Riaz

Rektor Svein Harsten er glad for at skolen tok imot fire mindreårige enslige flyktninger og bosatte dem hos seg selv. Etter å ha lest Aftenpostens sak om at enkelte bydeler i Oslo ikke har klart å bosette nok flyktninger, er han åpen for å ta imot enda flere.

Vestre Aker sliter mest med å ta imot sin tildelte kvote på 75 flyktninger. Bydelen har hittil bare tatt imot tre flyktninger.

– Vi har kapasitet til å ta imot ytterligere fire unge flyktninger, men har ikke fått flere hverken fra IMDi eller fra Oslo kommune. Nå strekker vi ut hånden til Vestre Aker og andre bydeler i Oslo som trenger disse plassene, sier Harsten.

Jan Nytveit, direktør i bydel Vestre Aker, sier at bydelen jobber for å etablere et bofellesskap som skal ta imot 14 enslige mindreårige flyktninger på nyåret. Han regner med at bydelen blir prioritert ved tildeling av mindreårige flyktninger.

Lærer norsk på folkehøgskole

– Vi vil lære mye norsk veldig fort. På mottak lærte vi ikke så mye, sier Yodit Gebrhewt (18).

– Jeg snakker norsk med alle her, og prøver å lære på den måten, sier Rahel Soloman (17).

– Jeg er venn med alle her og lærer mye av alle, supplerer Selam Brhane (18).

De tre eritreiske tenåringene kom til Norge som enslige mindreårige flyktninger i 2015. Yodit og Selam har bodd på asylmottak på Evenskjer i Troms. Rahel har bodd på mottak på Lødingen i Nordland. I januar begynte de på Rønningen folkehøgskole på Kjelsås i Oslo. Der bor de sammen med 186 elever.

Ingen av jentene hadde fullført grunnskole da de flyktet fra Eritrea, og har ambisjoner om å ta høyere utdannelse. Jentene vil gå ut av Rønningen våren 2017.

  • Oslo skal bosette 1000 flyktninger i år, sjekk hvor mange som kommer i din bydel

Kjedet seg på hytta

På Rønningen er det også lagt til rette for ekstra norskundervisning for elevene som trenger det.

Rektor Svein Harsten ved Rønningen folkehøgskole er veldig opptatt av mangfold, og ønsker enda flere elever med flyktningebakgrunn. Foto: Ingar Storfjell

– Tilbakemeldingene vi har fått fra jentene er at på mottak lærte de ikke så mye norsk og hadde nesten ingen å snakke norsk med. Her bor de sammen med elever som snakker norsk. Noen har også besøkt norske familier på hytta i sommer, sier Harsten.

– Jeg var på en hytte i Kragerø. Jeg likte meg ikke noe særlig der fordi det var få folk og mye vann der, smiler Yodit.

– Jeg likte meg godt på hytta. Vi spilte gitar og hadde det moro, sier Rahel.

Plass til 700

Brita Phuthi, internasjonal sekretær i Folkehøgskolerådet, forteller at norske folkehøgskoler har rundt 100 elever med flyktningebakgrunn i inneværende skoleår. Ved neste skoleår vil skolene ha kapasitet til å ta imot hele 700 unge og mindreårige flyktninger på landsbasis.

– Vi er opptatt av å bidra med bosettingen ved å åpne folkehøgskolene for unge flyktninger. På folkehøgskole er man sammen med jevnaldrende ungdommer døgnet rundt, og man får både faglig og sosial kompetanse. Dette vil bidra til god og effektiv integrering, sier Phuthi.

Skoleåret er godt i gang, men det er fortsatt mulige å finne ledige plasser dersom det er behov for det. Hun håper at kommuner benytter seg av tilbudet og kontakter folkehøgskoler allerede i høst og i løpet av vinteren.

319 unge enslige venter på bosetting

Ifølge Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) venter 319 enslige mindreårige på bosetting.

– Kommunene bør absolutt se på folkehøgskolene som et mulig tilbud for unge flyktninger. For de ungdommene dette passer for og som selv har lyst kan det være et svært godt alternativ. Kommunene med ønske om å bruke folkehøgskoler som integreringsarena må selv lage en avtale med skolene. Så langt har 15 kommuner gjort avtale med folkehøgskoler, sier IMDi-direktør Libe Rieber-Mohn.

Hun understreker at dette vil gi de unge en god start på livet i sitt nye hjemland.

– På folkehøgskolen lever alle tett på hverandre og får innblikk i hverandres liv og utfordringer, sier Rieber-Mohn.

Kommunen: Vet om ledige plasser

Sosialbyråd Inga Marte Thorkildsen (SV) sier at Oslo er klar over at det er ledige plasser på Rønningen.

– Det er likevel antakeligvis ikke behov for dem akkurat nå. Jeg vil imidlertid understreke at folkehøgskolen har et godt tilbud, som kommunen gjerne benytter seg av, hvis det blir behov for det, sier byråden.

Hun understreker at de aller fleste enslige mindreårige som Oslo skulle bosette i 2016 er allerede bosatt og bor hos familier (fosterhjem), i bofellesskap, på hybler med oppfølging og på folkehøgskole. Hvis enkelte bydeler likevel ønsker å benytte seg av tilbudet på Rønningen, så er det opp til dem.

– Hvorvidt bydelene ønsker det, vurderer de i det enkelte tilfelle, med utgangspunkt i hva som passer best for flyktningen, sier Thorkildsen.

Les også

  1. Frykter at unge enslige vil falle utenfor

  2. Hvordan flyktningestrømmen vil påvirke et styrtrikt, lite land som Norge | Einar Lie