Oslo

Oslo før: «Kattas» bibliotek er 300 år

I fjor markerte landets eldste offentlige boksamling sitt 300-årsjubileum. Vi må tilbake til 1100-tallet for å finne spiren til Oslo Katedralskoles bibliotek.

I mer koronafrie tider ønsker Katedralskolebiblioteket alle skuelystne velkommen, som da Halldis besøkte biblioteket sammen med de andre i klubben «Middelalderbyens Barn» og fikk slippe nysgjerrigheten løs. Foto: Henrik Hovland

  • Leif Gjerland
    Historieformidler

Navnet til Oslo Katedralskole og ordet «kateter» har samme rot. Det kommer fra det gammel-hellenske ordet «καθέδρα». Er det helt gresk for deg? Vit da at det heter «cathedra» på latin. Ordet betyr trone eller stol. Derfor ble biskopens hovedkirke i katolsk tid kalt en katedral, for der hadde han sin lærerstol, sin «catedra».

Videre kan vi konstatere at middelalder-bispenes katedraler hadde egne skoler for å utdanne prester. Derfor har dagens norske bispebyer fortsatt katedralskoler, 500 år etter at reformasjonen justerte kristentroen.

Klosterets bibliotek

Inngangen til Olavsklosteret: Ingen vet ikke sikkert hvilket rom som var katedralens boksamling i Olavsklosteret, men dette var en gang inngangen til klosterets bibliotek i salen under dagens Oslo bispekontor. Foto: Leif Gjerland

Slik fører Oslo katedralskole oss tilbake til Gamlebyens middelalderby og St. Hallvards katedral fra 1100-tallet, som i dag er ruiner i Ruinparken rett ved Oslo ladegård. I tillegg til å overvåke menighetens kristne framferd, hadde Oslos biskoper et kloster ved sin side. Det ble kalt Olavsklosteret. Det var et dominikanerkloster og er i dag både ruiner i Ruinparken og fortsatt stående rom under det gamle Oslo bispekontor.

Dominikanerne var lærde menn som fungerte som byens «advokater». De skulle tolke gamle skrifter, avtaler og testamenter. Videre trengte de både skrivestuer for å skrive av gamle skrifter og rom til boksamlingen.

Over til Christiania

En bibel fra 1200-tallet som viser hvor vakkert et avsnitt kunne markeres, er Katedralskolebibliotekets eldste bok. Foto: Ernst Hugo Bjerke

Men hvorfor bare feire et 300-årsjubileum når biblioteket har røtter tilbake til midt på 1100-tallet? Svaret ligger gjemt i reformasjonen som i 1537 gjorde slutt på klostervesenet i Norge. Da ble det meste av Olavsklosteret revet, bare noen få rom ble stående. Der tok man vare på det som var igjen av boksamlingen. Katedralskolen flyttet inn i gjenværende klosterrom der man fikk oppbevart det som var igjen av boksamlingen.

Drøyt hundre år senere flyttet betegnelsen «katedralskole» med over til den nye by Christiania. Der fikk «Scola Osloensis» tilhold rett ved den nye byens domkirke innunder festningen. Undervisningen skjedde i et uegnet åpent lokale der lærerne måtte påkalle ro og orden ved å true med både riset og et pryleredskap som ble kalt «ferle». Det var fritt frem for lærere å true med slik, for i 1607 ble det bestemt at «Ferle maa de ikke bruge at lemlæste Børn med, dog maa de vel have Ferler udi Skolerne, om nogen store Rebeller ville sætte sig op mod dem».

Fast tilholdssted

Katedralskolens eldste bibliotek er som en vakker tidsreise tilbake til tiden før digitaliseringens og dataskjermenes tid, og kan koronafritt besøkes på www.kattabiblioteket.no. Foto: Ernst Hugo Bjerke

I 1686 brant den delen av Christiania der skolen holdt til. Brannen slettet omtrent alt fra middelalderens katedralskolebibliotek. Derfor er en bibel fra 1200-tallet den eldste boken i dagens boksamling. Den er en sjelden kuriositet.

Katedralskolen hadde så flere midlertidige tilholdssteder rundt om i byen før de i 1719 fikk tildelt velegnede lokaler. Som en markering av at katedralskolen nå hadde fått fast tilholdssted, forærte rektor Jacob Rasch skolen sin store boksamling. Publikum fikk tilgang til biblioteket i 1720. Det er året som er begrunnelsen til fjorårets 300-års jubileum. Dette var byens boksamling før Deichmanske bibliotek flyttet ut fra skolen i 1846.

Den første Christiania-bok

Katedralskolens samling inneholder sjeldne skatter, som den aller første boken om Christiania. Den kom ut i 1651 og var en gave fra forfatteren, presten Christen Bang. Beskrivelsen av denne nye byen er preget av at han var prest i en sterkt religiøs periode. Den skildrer nemlig steder i byen ut fra religiøse henvisninger.

Boken ble utgitt i Christiania og var den første som ble trykket i Norge. Frem til midt på 1600-tallet måtte nemlig alle manuskript godkjennes av de teologiske professorene ved universitetet i København før de kunne trykkes.

Kuriøs lærdom

Andetreet i floraen: Biblioteket har rikelig med fortidens vranglære, som når denne tyske floraen forteller om det norske «andetreet» der knoppene ble til ender. Foto: Terje Toegard / Ernst Hugo Bjerke

Vi har i dag blitt sterkt fortrolig med uttrykket «alternative fakta». Vit da at også fortidens bøker må leses med skepsis lenge før trumpismens «fake news». Et godt eksempel er bibliotekets gamle tyske flora som både i tekst og illustrasjon kan fortelle om det norske «andetreet», dvs. et tre der knoppene ble til ender.

I en flere hundre år gammel legebok har eieren en gang skrevet inn en magisk regle som kurerte halsonde i tilfelle det medisinske ikke skulle virke: «Skriv denne reglen over ni linjer på et flatbrød. Spis en linje pr. dag. Etter ni dager vil pasienten være kurert». Det burde jo kunne hjelpe, i alle fall hvis flatbrødet hadde helbredende medisinsk sammensetting.

En annen bok om datidens alternative medisin som også befinner seg i Katedralskolens bibliotek, er Norges eneste bevarte svartebok fra middelalderen. Boken ble funnet under kirkegulvet i Vinje stavkirke.

Oslo katedralskoles våpen: På 1600-tallet kunne katedralskolens lærere true elevene med både riset og pryleredskapet «ferle», som begge fortsatt lever i Oslo katedralskoles våpenskjold.

Jubileum i koronaens tid

Stadig flere av de eldste av bibliotekets tekster blir digitalisert. Likevel er det en helt egen opplevelse å gå mellom de mange hyllemeter i Katedralskolens bibliotekkjeller. Rommet er innredet som et gammeldags galleribibliotek med bøker fra gulv til tak.

Diamantene i dette skattkammeret er utstilt i montre. Her avslører Katedralskolebiblioteket uten blygsel tidligere tiders kjendisers mer ukjente bakgrunn fra den gang de var elever på skolen. For her ligger bl.a. karakterbøker med en bemerkning om at unge Henrik Wergeland kunne være « ... høyst nesevis!», mens en matematikklærer skrev «Han kan bli verdens beste matematiker» om Henrik Abel. Det er imidlertid strøket ut og moderert til «Han kan bli en stor matematiker». Siden ettertiden stemplet Abel som datidens største matematiker, kunne læreren kanskje spart seg den reduksjonen.

Digital bibliotekopplevelse

Som så mange andre markeringer i 2020, måtte katedralskolebibliotekets 300-årsjubileum skje digitalt.

Derfor kan du sitte hjemme og få en 360 graders digital opplevelse av en rundtur i det vakre Christiania Katedralskoles Bibliothek. Det er et av Oslos mest spennende rom. Det ligger på www.kattabiblioteket.no

Takk til Ernst Hugo Bjerke og Petter Molaug.

Les mer om

  1. Oslo
  2. Oslo før
  3. Bibliotek
  4. Middelalderen
  5. Indre by