Strømkrisen preger Oslo-budsjettet. Slik skal Raymond Johansen bruke pengene neste år.

Onsdag la byrådet frem sitt budsjettforslag for neste år. Her er det du trenger å vite, i fem punkter.

Raymond Johansen (Ap) la frem Oslo-budsjettet for neste år på Rådhuset i Oslo onsdag. Budsjettet er rekordstort. Det er også de kommunale avgiftene.

Krigen i Ukraina, skyhøy prisstigning og strømkrise får konsekvenser for Oslos innbyggere. Det var budskapet da Oslo-budsjettet ble lagt frem.

Det er også budskapet når finansbyråd Einar Wilhelmsen (MDG) legger frem budsjettet.

– Mange føler på utrygghet nå, sier finansbyråd Einar Wilhelmsen (MDG).

Det merkes på budsjettet. Likevel har byrådet funnet rom til å oppfylle en rekke valgløfter.

Her er det du må vite om Oslo-budsjettet:

1. Rekordstort budsjett

Byrådet snakker om et krisebudsjett. Men Oslo-budsjettet fortsetter å vokse.

Helt siden Raymond Johansen (Ap) tok over som byrådsleder, har kommunens budsjett vokst kraftig. Fra 2017 til 2022 vokste Oslo-budsjettet med 26 prosent.

Veksten fortsetter neste år.

2. Innfrir mange av valgløftene

2023-budsjettet er byrådets siste sjanse til å oppfylle valgløftene de ga for fire år siden. Det er en sjanse byrådet har grepet:

  • 200 millioner kroner skal brukes på å kutte i priser på enkeltbilletter i kollektivtrafikken. Familierabatten skal utvides utenfor rushtiden.
  • Gratis halvdagsplass på Aks skal også gjelde alle fjerdeklassinger fra neste høst. Utvidelsen vil koste 75 millioner kroner i året.
  • Alle elever i videregående skole (fra høsten 2022) og på ungdomsskolene (fra høsten 2023) får ett gratis kjøttfritt skolemåltid daglig. Dette løftet oppfylles imidlertid bare delvis.

Byrådet skyver på innføringen av gratis mat til barnetrinnet.

– Det er en av de stramme prioriteringene vi må gjøre, sa Raymond Johansen til Aftenposten før budsjettet ble lagt frem.

3. Men avgiftene eksploderer

Vann og avløpsgebyrene øker kraftig neste år. De skal fortsette å øke i årene fremover. En bolig på 120 kvadratmeter skal betale nesten 933 kroner mer i gebyr neste år.

Om fire år, i 2026, vil avgiften nesten ha doblet seg, til 10.527 kroner i året.

Byrådet forklarer avgiftsbomben med økte renter.

Frp reagerer likevel sterkt.

– Regningen skyves i sin helhet over på vanlige folk, sier bystyrerepresentant Lars Petter Solås.

I tillegg øker gebyret for søppeltømming med 12 prosent. Med den aller minste søppelbøtta, betyr det 627 kroner mer i året.

4. Strømkrise også i Oslo kommune

De høye strømprisene preger budsjettet. Byrådet har satt av 200 millioner kroner i en pott til strømstøtte til de kommunale etatene. Også Ruter får ekstra strømstøtte.

Strømregningen for Oslo kommune er mangedoblet. Dersom virksomhetene ikke klarer å kutte forbruket, kan det få konsekvenser for innbyggerne. Det kan bety å droppe å varme opp vann i svømmehallene, ingen eller få kunstisbaner, mørke fotballbaner uten flombelysning i vinter og reduserte åpningstider.

Men Oslo kommune tjener også store penger på strømproduksjon. I år er de økte inntektene rundt en milliard mer enn i fjor. Ifølge byrådet øker likevel inntektene mindre enn det strømutgiftene øker.

5. Stor fremgang på klima – men fortsatt langt igjen til mål

Klimaet er Oslo-budsjettets store vinner.

Oslo var første kommune i Norge som i 2017 laget et eget klimabudsjett. Det legges frem årlig sammen med resten av budsjettet, og skal vise hvordan kommunen jobber for å nå sine egne klimamål.

Det har vært langt frem til målet. Nå gjør kommunen et jafs i klimautslippene.

– Dette er det kraftigste klimabudsjettet vi har lagt frem noen gang, sier finansbyråd Einar Wilhelmsen om det som nå legges frem.

Karbonfangst- og lagringsanlegget på Klemetsrud er den største satsingen. Det settes av 125 millioner kroner til dette neste år. Anlegget skal stå klart i 2026, og er ventet å gi kutt på 17 prosent når det er i full drift.

Det er likevel ikke nok til å nå byens egne klimamål.

Oslo skal ha redusert klimagassutslippene med 95 prosent i 2030 sammenlignet med 2009.

Med virkemidlene i årets budsjett, vil utslippene neste år bare være redusert med rundt 30 prosent fra 2009-nivået. Innen 2030 er utslippsreduksjonen beregnet til 62 prosent.

– Flere tiltak trengs for å nå klimamålet på 95 prosent innen 2030, sier byrådet selv. Selv om disse tiltakene er i det blå, har byrådet ikke gitt opp å komme dit.