Oslo

Heller ikke til neste år vil noen bo i «tredje boligsektor» i Oslo

Byrådet har lovet minst 1000 nye rimelige eie- og leieboliger innen 2023. Men ingen har så langt flyttet inn i Oslos varslede tredje boligsektor.

Nok et år vil Hagegata 30 på Tøyen stå tom for folk. Det går tregere med utvikling av en tredje boligsektor i Oslo enn forventet.
  • Birgitte Iversen
    Journalist

Å opprette en tredje boligsektor med rimelige leie- og eierboliger var et av byrådets viktigste løfter i 2019-valget.

Byrådsleder Raymond Johansen (Ap) fortalte den gangen at han hadde en drøm om at 20 prosent av nye boliger i Oslo skal styres av det han kaller en sosial boligpolitikk.

– De mest vanskeligstilte har mulighet til å bo i kommunale boliger. Og noen har mulighet til å kjøpe egen bolig. Men så er det veldig mange helt vanlige folk som ikke har råd. Derfor forsøker vi å etablere en tredje boligsektor i Oslo, sa Johansen.

Tredje boligsektor er en betegnelse på boliger som ligger mellom det kommersielle markedet og de kommunale tilbudene. Et eksempel er ​​leie til eie-boliger, der husleien blir til nedbetaling av boligen. Målet er at leietager kan bli eier.

Hanna Marcussen (MDG) er ansvarlig byråd for utviklingen av en tredje boligsektor i Oslo. Først i 2024 vil de første kunne flytte inn i slike boliger, sier hun.

Innflytting tidligst i 2024

I byrådserklæringen lover byrådet å legge til rette for minst 1000 nye boliger innenfor tredje boligsektor innen utgangen av 2023. Så langt bor det ingen i Oslos tredje boligsektor. Da byrådet i Oslo onsdag la frem budsjettforslaget for neste år, var det satt av 10,7 millioner kroner til satsingen. Men det er ikke nok til at noen kan flytte inn i løpet av neste år heller.

– Slik de ligger an med pilotprosjektene, kan vi kanskje ikke love innflytting før i 2024, sier byutviklingsbyråd Hanna Marcussen (MDG) til Aftenposten.

Kommunen har tre pilotprosjekter på gang: Ett i Mor Go’hjertas vei på Bjølsen, ett i Hagegata 30 på Tøyen og ett på Bergkrystallen på Lambertseter.

Marcussen sier de 10,7 millionene skal dekke kostnadene med å gå videre med pilotprosjektene.

– Det ikke er den store oppskaleringen ennå. Men vi ser fra andre byer rundt omkring i Europa som har store tredjebolig-sektorer, at det har tatt tid. Og de har jobbet med det i mange år, sier Marcussen.

– Vi jobber så raskt vi kan, understreker hun.

Høyres Anne Haabeth Rygg kaller byrådets tredje boligsektor-satsing for latterlig.

«Pinlig», «overraskende», «latterlig»

Opposisjonen i bystyret er lite imponert over fremdriften.

– Det er satt av 10 millioner. Hvilke to leiligheter skal de kjøpe? spør Høyres gruppeleder Anne Haabet Rygg ironisk og legger til:

– Det er helt latterlig.

Hun mener byrådet prioriterer feil grep for å løse utfordringene på boligmarkedet. Hun mener det som må til, er kortere saksbehandlingstid hos Plan- og bygningsetaten og å gjøre det enklere for utbyggere å bygge små leiligheter.

Rødts gruppeleder Eivor Evenrud mener pengebruken er «overraskende puslete».

– Jeg er litt overrasket over den manglende satsingen, for det har hatt enormt fokus i valgkampen fra byrådspartiene, sier hun.

– Det burde bodd folk i tredje boligsektor for lenge siden i Oslo kommune. Det har gått tregt, sier hun.

Nytt boligselskap

Byrådet setter også av 50 millioner kroner neste år til å opprette det nye boligselskapet Oslobolig. Det skal være et samarbeid mellom kommunen og private aktører og bidra til en tredje boligsektor.

Næringsbyråd Victoria Marie Evensen (Ap) sier hun ikke kan gå i detaljer om hva det nye selskapet skal drive med, fordi kommunen sitter i forhandlinger nå. Fra tidligere er det kjent at Obos er én av aktørene som er med.

I byrådsplattformen fra 2019 står det at byrådet skal «utrede etableringen av et boligselskap i samarbeid med private aktører som skal operere non-profit med målsetning om å realisere flere rimelige boliger i Oslo».

Evensen sier byrådet har stor tro på at boligselskapet vil være en viktig del av løsningen for å oppnå en tredje boligsektor. Hun understreker samtidig at det viktigste for å skaffe billigere boliger til oslofolk, er å sørge for å regulere nok boliger.

Hanna Marcussen mener byrådets fokus på en tredje boligsektor har ført til at også flere private tilbydere utvikler lignende tilbud.

– Jeg opplever at vi allerede klart å endre tankegangen rundt dette hos de private utviklerne, sier hun.

Hun sier hun også håper at den nye regjeringen vil gi byrådet lov til å kunne stille krav til utbyggerne om en viss andel rimelige boliger i nye prosjekter.

Les mer om

  1. Oslo-budsjettet 2022
  2. Boligmarkedet
  3. Boligpolitikk
  4. Oslo-byutvikling
  5. Bystyret
  6. Byrådet (Oslo)
  7. Oslopolitikken