Krever at butikker skal få skjenkebevilling
Fiskebutikk og bar er greit, det samme er sykkelverksted og bar. Men klesbutikk og bar ikke er greit, bortsett fra i et kjøpesenter. Nå vil opposisjonen rydde i regelverket.
Siden 1923 har Follestad solgt herreklær på ulike adresser i Oslo. Midt i den nye hovedbutikken i Kongens gate i Kvadraturen har Follestad bygget en delvis adskilt bar.
Den får de ikke ta i bruk. De fikk i vinter avslag fra Næringsetaten på søknaden om skjenkebevilling, og nylig behandlet byrådet klagen. Resultatet? Nytt avslag.
– Dette er ikke tenkt rettet mot 20-åringer på fredagsfest. Vi vil gi kundene mulighet til å kombinere et glass vin med mote. Det kjennes litt som vi er blitt misforstått, at kommunen ikke har skjønt hva vi ønsker å gjøre, sier medeier Bengt Follestad.
Nå vil Høyre, Frp og Venstre endre reglene, de vil at hovedprinsippet skal være at også butikker kan få bevilling. Politikerne ser det i sammenheng med det rødgrønne byrådets prestisjeprosjekt Bilfritt byliv.
– Bilfritt byliv må bety mer enn å fjerne P-plasser. Kommunen må spille på lag med de næringsdrivende i sentrum. Da må hele spekteret av virkemidler tas i bruk, sier Øystein Sundelin (H).
– Vi må ha mer fokus på byliv, ikke bare på bilfritt, sier Hallstein Bjercke (V).
Tre andre avslag
Follestad er ikke alene. I løpet av noen måneder fikk også frisøren Perfect Hair, luksusbutikken Hermés og tebutikken A. C. Perchs etter tur nei til skjenkebevilling.
På tidlig 2000-tall fikk blant annet flere frisører tillatelse til å servere kunder et glass vin til klippen. Hvorfor gis det avslag i dag? Svaret ligger 11 år tilbake i tid.
Da ønsket den lille møbelbutikken Medmer på Grünerløkka bevilling. Vanligvis behandler byråkratene skjenkesøknader. Men siden problemstillingen var prinsipiell, fikk bystyret saken i fanget.
Politikernes svar var et tverrpolitisk avslag: Høyre, KrF, SV, Ap og Rødt stemte det ned. Siden ble prinsippet om at varehandel og alkohol som hovedregel ikke kan kombineres, slått fast i kommunens Alkoholpolitisk handlingsplan.
Flere unntak fra regelen
I praksis er det en stor gråsone.
Flere skjenkesteder har i senere år fått salgsdisker for ulike matvarer. På Grünerløkka ligger et kombinert sykkelverksted og bar. På Youngstorget er det kombinert fiskebutikk og restaurant, mens en platebutikk og pub ligger i Grensen, ikke langt unna.
På Egertorget, rett bak Stortinget, ligger det lille luksussenteret Høyer. Der kan man kan gå fritt mellom de ulike butikkene, det er vanskelig å si hvor den ene slutter og den andre starter. Midt i lokalet ligger en bar.
Follestad opplever dette som forskjellsbehandling.
Slik forklarer etaten grensen
Hos Næringsetaten forklarer de grenseoppgangen slik:
– Utgangspunktet vårt er enkelt. Ordinære serverings- og skjenkesteder kan få skjenkebevilling, butikker kan ikke få. Så er det samtidig åpnet opp for noen unntak, sier direktør Gunnhild Haugen i etaten.
Hun bruker en fiskerestaurant som også selger noe av fisken de serverer i restauranten, som eksempel på et slikt unntak.
– Poenget er at det som utgangspunkt må være en naturlig sammenheng der. En klesbutikk har ingen sammenheng med servering.
Enkelte av de andre kombi-stedene som finnes, har også skjenkedeler av lokalet som er tydelig avgrenset fra butikkdelen.
Byrådet vil ikke endre
Byrådet har lagt frem et forslag til ny skjenkeforskrift, men uten å endre muligheten for butikker. Næringsbyråd Kjetil Lund (Ap) synes ikke dagens regler er et problem.
– Jeg mener vi skal holde fast ved at alkohol ikke skal serveres i klesbutikker. For lite tilgang på alkohol er ikke et problem i Oslo, sier Lund.
Han viser til at Alkoholpolitisk handlingsplan, som revideres hvert fjerde år, gir rammene for alkoholpolitikken i Oslo. Forskriften bare konkretiserer dette.
– Hvis de borgerlige nå ønsker å skjenke alkohol i alle slags butikker, er handlingsplanen tid og sted for å foreslå endringer, sier Lund.
Den skal neste gang revideres i 2020.
