Oslo

«Så tregt ... herregud, så tregt»

Mens Frode Rensvold frydet seg hele veien fra Asker til Oslo, fikk Aftens utsendte en blåsvart mandag på E18. Bli med på en reise i rushkaos og humør-svingninger: Elbil vs. bensinbil.

Bil 1: Slik ser rushtiden ut for elbilist Frode Rensvold. Så å si fritt leide i kollektivfeltet.
  • Ida De Rosa
  • Bjørn Egil Halvorsen
    Journalist

Klokken har nettopp passert 7.30. Tåken henger seigt over P-plassen ved Asker stasjon og rammer på grelt vis inn våre blektrøtte tryner.

- God morgen, sier Frode Rensvold. Så kvikk, så opplagt, så blid. Hva har han spist?

Les også

Elbil-kork i kollektivfeltet

Elbileieren fra Asker er vår motpart i dag. Vi har utfordret ham til duell. Elbil mot bensinbil. Asker-Skøyen. Optimismen er ikke stor. Det sies at mandag er en av de verste dagene. Og vi vet at vi kommer til å tape. Rensvold får kjøre i kollektivfeltet. Vi får ikke. Så hva er poenget? Vi vil forstå dynamikken i rushtrafikken bedre, har vi tenkt. Føle den. Ta tempen. Og ta en uformell test på hvor mye elbilistene faktisk sparer.

Så vi setter oss i hver sin bil. Ønsker hverandre lykke til. Toyota Yaris mot i-MIEV Mitsubishi. Racet er i gang.

Kl. 7.30 på Asker stasjon. Frode Rensvold og Aften diskuterer «konkurransereglene». I forgrunnen vår Toyota Yaris.

Bil 1 (Rensvold)Kl. 7.40: Elbilen sklir litt idet den skrenser ut fra Asker stasjon. Gjennom tre rundkjøringer, via Fusdal, ut på E18.

— Her pleier det å tette seg til, sier Rensvold. Han smiler.

Bil 2 (Aften)

Jeg grugleder meg. Det er som om jeg skulle ut og fly for første gang. Jeg har aldri testet rushtrafikken før, men er godt forberedt. Kaffe på termos. Rundstykker. Burde jeg hatt med barbermaskin? Jeg tar opp telefonen. Tvitrer: «Debut som rushbilist Asker-Oslo. Hva finner man på?» Svinger ut på E18. Dette går som en drøm.

Bil 1:

Kl. 7.45: Rensvold nærmer seg Holmen. I venstre fil står køen tett, helt stille. Han suser forbi i kollektivfeltet.

- Dette er så gøy, det er helt sinnssykt. Ren nytelse å se køen og koste forbi sinkene. De som står i kø, er nok kjempemisunnelige på oss som ligger her og koser oss i elbilfeltet, som jeg kaller det. Jeg har lyst til å kjøre med flagget ut av vinduet hele veien, jeg!

Bil 2:

Kl. 7.48: Der kom det. Fin flyt. Så Holmen. Så bom stopp. Jeg skjenker litt kaffe, trekker på skuldrene og skrur på radioen, mens elbilene peiser forbi. Den sedvanlige pludringen fra NRKs folk, men for første gang er jeg interessert. «Kan være glatt, underkjølt regn,» sier de. Mulig det. Jeg merker ingenting. Jeg kjører i 8 km/t. En bil presser seg inn. En Audi A6, Bærums-registrert. Knokene hvitner. Pust. Rolig.

Bil 1:

Kl. 7.51: Den reneste elbilkaravanen passerer Sandvika, ispedd noen busser. Her og ved Blommenholm må Rensvold skifte felt på grunn av påkjøringsramper. Nålen viser 60 i 90-sonen. Rensvold er i perlehumør.

Frode Rensvold satt 12 år i endeløs kø på E18 før han investerte i elbil, og kan benytte kollektivfeltet. Dermed bruker han en snau halvtime fra Asker til jobb i Oslo.

— Jeg prøver jo å være grei og slippe folk inn her, så de uten elbil kommer seg på jobb de også. He-he. Man må passe seg litt for endel gærninger som kaster seg inn i elbilfeltet. Folk i kø er desperate, vet du. - Å kjøre elbil er helt fantastisk. Gleden bare vokser og vokser for hver dag. Det er et helt nytt liv. Nå kan jeg sove mye lenger, i tillegg får jeg tid til å lage mat til ungene, lese avisen og spise frokost. Jeg trenger ikke reise hjemmefra før i 7.30-tiden, mens jeg før måtte reise før klokken 6.

Bil 2:

Kl. 7.59: Kaffen er lunken, men jeg er het i toppen før IKEA er passert. Alt står. Jeg leser et svar på Twitter-meldingen: «Du kan synge i bilen :-)», foreslår én. Niks. I stedet ringer jeg trafikktipstelefonen 22 80 82 80. Simon tar den. «Noe må ha skjedd - det står helt stille», glefser jeg? «Det er ikke helt unormalt. Men takk», svarer Simon. Takk for ingenting. Det sies at E18 må utvides til 16 felt for at køene skal bli mindre. I den boblen av eksos jeg er nå, tenker jeg: Hva venter dere på? Jeg kjenner en snev av samferdselspolitikerforakt og utvikler en ny tidtrøyte: Telle elbiler.

Bil 1:

Kl. 8.00: Lysakerlokket. Trafikken flyter greit. Morgensolen bader i et rosa-oransje lys. Og Frode Rensvold? Han smiler fortsatt, og sender en slags tanke til Bil 2. Han har vært der selv.

- Jeg har reist den samme strekningen i 15 år og sikkert sittet i kø i 12 av dem. Trafikken har bare blitt verre og verre. Nå ser jeg at flere og flere velger elbil. Det er helt naturlig. «Der kommer enda et fornuftig menneske», tenker jeg da. Mange kjøper sikkert elbilen på grunn av miljøet. Men jeg må innrømme at jeg gjør det for å spare tid.

Bil 2:

Kl. 8.14: Jeg er fortsatt ikke forbi Sandvika. En ny Audi presser seg frem. Jeg kan ikke huske sist jeg hyttet med neven. Men det gjør jeg nå. Får lyst til å skrive grumsete kommentarer på en eller annen nettside. Rushen gjør noe med folk. Jeg kjenner antydning til spasmer i venstre fot. Er det clutchkramper? «Frels meg, Gud! Vannet når meg til halsen. Jeg har sunket ned i myr,» sier stemmen i morgenandakten. En god metafor. For så tregt ... herregud, så tregt.

Kl. 8.22: Telefonen ringer. Det er Frode. Han nådde Skøyen kl. 8.03. Nå er han kommet frem til jobben på Økern. Og du, spør han? Snart Høvik, sier jeg og krøller en pappkopp. Han ler.

- På Lysaker løser det seg opp, sier han. Jeg ler ikke.

Kl. 8.48: Jeg har sett lyset ved Frognerkilen. Det var skarpt. Det var fint. Jeg har senket skuldrene. Frode hadde rett. Noe magisk skjedde ved Lysaker. Så passerer jeg vår imaginære mållinje ved Skøyen - nøyaktig 45 minutter etter Frode.

Det tilsvarer 3 timer og 45 minutter på en uke, to dagsverk i løpet av en måned, 24 arbeidsdager i løpet av et år. Etter å ha startet dagen med 1 time og 10 minutter i kø er jeg mer eller mindre klar for jobb.

Jeg sier ikke mer, men tenker to ting: Jeg er glad jeg bor i byen. Og: Elbilbølgen legger seg neppe med det første.

Hva mener du om dagens regler for elbil? Må snart elbilene ut av kollektivfeltet, eller bør de få kjøre der? Diskuter i kommentarfeltet under!

Bil 2: Og slik arter det seg for Aftens reporter i «bensinfilen» på E18.