Hvordan møter en småbarnsmor singeltilværelsen anno 2015?

Med en god dose selvironi blogger Ida Slettevoll om sitt nye liv som singel småbarnsmamma i Oslo.

Å bli singel i en alder av 30 år kan være vanskelig når en er omgitt av venner som planlegger bryllup, baker cupcakes og produserer babyer, mener Oslobys nyeste gjesteblogger, Ida Slettevoll.

Les det første blogginnlegget hennes her.

— Jeg ble 30 år. Det er jo en milepæl for mange. Mange får barn. Gifter seg. Kjøper hus. Mange legger den rotløse studietiden bak seg og finner seg til rette med jobb og familieliv. Jeg ble 30 år, jeg var mamma til en fantastisk jente, jeg kjøpte min første leilighet – men flyttet inn alene, sier Slettevold.

— Det var jo på ingen måte etter planen. På ingen måte det jeg drømte om. Det var et skikkelig nederlag, sier hun.

Utgangspunktet for bloggen var en eksistensiell krise, men innleggene handler ikke først og fremst om sjokket og sorgen etter samlivsbruddet. Under vignetten «Bokstavkjeks og singelliv» skriver Slettevoll om de mange morsomme og pinlige opplevelsene i møte med singellivet.

— Jeg gjorde mange feil. Jeg forsto ikke kodene. Jeg ville bare at noen skulle like meg. Jeg ble revet med, prøvde å være som dem. Samtidig rapporterte jeg til venninnene mine om hva jeg observerte, hvordan jeg forandret meg og hva jeg opplevde. Det viste seg at de fant det ganske underholdende og det var en av dem som foreslo at jeg burde dele mine opplevelser med flere. Og dermed var frøet sådd, forteller hun.

- Tinder er som vingummi

Det var mye skam forbundet med det å bli singel, sier hun.

Samtidig var det befriende å gjøre narr av sin egen utilstrekkelighet og kunne le av seg selv litt. Det er blitt mange morsomme historier fra datingen og ikke minst fra sjekkeappen Tinder.

— Tinder er litt som en stor boks med billig vingummi kjøpt på danskebåten man vet man ikke har godt av, men bare må ha likevel. For min del frister det ikke å dra på byen, og da kommer man på en måte ikke unna Tinder, sier Slettevoll.

— Å være på byen er som å se Darwin i praksis. Du skal helst være både utadvendt og pen, og ikke minst tåle mengder med alkohol for å ha sjans. Går du hjem før nach, så har du tapt! Jeg gir opp allerede i køen på Blå, sier hun.

Frigjørende å dele egne erfaringer

- Du deler virkelige historier fra livet ditt. Var det tøft å bestemme seg for å dele dette?

— Jeg har tenkt masse på det og gått mange runder med meg selv. Samtidig setter jeg stor pris på andre som tør å dele. Livet er av og til tøft, og ting ble ikke som man ønsket. Jeg drømte jo ikke om å bli «hun singelmammaen», men det er noe frigjørende med å være åpen om akkurat det – det gjør det liksom litt mindre farlig. Kanskje jeg kunne bidra med å sette ord på det andre tenker og føler? Eller i alle fall få noen til å knise litt gjenkjennende?

Slettevoll understreker at hun skriver bloggen som privatperson, og hun er opptatt av å ikke utlevere andre eller tråkke noen på tærne.

Hun ironiserer og deler erfaringer og observasjoner. Men det er én ting hun er bekymret for.

— Jeg er livredd for kommentarfeltet, men å gi en håndsutstrekning til andre i samme situasjon må veie tyngst: «Se på meg! Jeg har mislykkes jeg også. Og vet du hva? Det ordner seg.» Hvis jeg kan bidra bare bitte litt til et rausere samfunn, så er det verdt det. Jeg håper at det kan være til trøst og gjenkjennelse for dem som er i samme situasjon som meg, og kanskje andre også som strever med å finne seg til rette i singeltilværelsen. Det har vært motivasjonen min hele veien.

Les det første blogginnlegget hennes her.