Fikk avslag på HC-parkering: – Det er jo ikke slik at hender og føtter vokser ut igjen.

Gry Hege Henriksen har proteser på hender og føtter, men får ikke HC-parkeringskort fra Oslo kommune. Hun mener kommunen gir avslag med en diskriminerende ordlyd.

På vei ut av bilen må hun åpne bildøren langt opp. Så svinger 51-åringen ut to stive ben med røde sko på. Det er to proteser på føttene hennes og to på hendene.

– Jeg klarer ikke smyge meg inn og ut som andre. Jeg må svinge meg inn og det er ikke lett, sier Gry Hege Henriksen.

For seks års siden levde ingeniøren og kunstneren et aktivt liv. Men en lungebetennelse førte til blodforgiftning. Da hun våknet opp fra koma etter en måned var beskjeden at hun kom til å overleve, men måtte amputere hender og føtter.

– Det å gå på proteser er vondt, man får store vannblemmer, men det blir bedre og man blir stødigere. Mitt valg har vært å ta på meg beina istedenfor å sitte i rullestol.

Men muligheten til å parkere på parkeringsplass for forflytningshemmede får hun ikke. Da hun søkte om å få ny parkeringstillatelse (HC-kort) i mai, fikk hun avslag, fordi hun kan gå 0–500 meter med proteser.

– Jeg fikk nei og ble overrasket. For jeg viste til at jeg har hatt handikapkort de siste to årene, og jeg trenger den ekstra bredden for å komme meg ut og inn. Det er jo ikke slik at hender og føtter vokser ut igjen, sier hun.

Handling tillegges ikke stor vekt

I Oslo komunes krav til søkere av HC-kort står det at man må dokumentere et særlig behov for parkeringslettelse på ett eller flere konkrete steder hvor søkeren ikke har mulighet til å benytte det ordinære parkeringstilbudet. Dette kan for eksempel være ved bosted, arbeid, lege, sykehus, behandlingssteder eller lignende.

Bymiljøetaten vurderer hvem som skal få parkeringskort ut fra evnen til å gå og ved særlige behov. I Henriksens sak begrunnes avslaget med at hun kan gå 0–500 meter med proteser og de vurderer at hun ikke har særlige behov for parkering.

Handling tillegges ikke stor vekt i slike vurderinger, skriver etaten:

Henriksen opplever ordlyden i avslaget som diskriminerende.

– Det opprører meg veldig at de mener jeg heller kan parkere lenger unna, dra en annen plass eller handle på en annen tid av døgnet, siden jeg kan gå litt, sier hun.

Henriksen mener kommunen må gå gjennom rutinene sine og ikke sende brev med slike formuleringer.

– Jeg vil at de skal tenke seg om og sette seg inn i andres situasjon før de avslår, sier Henriksen. Hun spør om det er nødvendig med søknad hvert andre år for et behov som for henne ikke går over med årene.

– Jeg syns hele opplegget er rart. Det er kanskje mange som ikke orker å ta denne kampen, men det gjør jeg.

Bymiljøetaten: – Ikke vår hensikt å være diskriminerende

Bymiljøetaten kan ikke uttale seg om hvilken ordlyd søker mener fremstår som diskriminerende. Det skriver sjef for juridisk avdeling, Susanne Lyng, i en e-post.

– Men vi ønsker likevel å presisere at det ikke har vært vår hensikt, understreker hun.

Hun påpeker at Bymiljøetaten har vist til hvilke konkrete opplysninger søker har oppgitt som begrunnelse for sin søknad og opplyst i avslaget at dette ikke oppfyller vilkårene. Deretter har Bymiljøetaten opplyst hvilken vekt en slik begrunnelse normalt tillegges ved søknad om HC-kort.

Uttalelsen om behov for parkeringslettelser i forbindelse med handling er generell og peker ikke spesielt på søkers situasjon, ifølge Lyng.