Oslo

Oslo før: «Nye gamle båter i ælva’»

For å gjenskape Akerselva som en båthavn, har den nystiftede «Akerselva Trebåtforening» fortøyd båter der, som begynnelsen på en «museumshavn».

Båter ved Vaterland: Fram til begynnelsen av 1960-tallet lå småbåter tett i tett på Vaterland Foto: Frank Thomassen / Oslo museum

  • Leif Gjerland
    Historieformidler

Akerselva trebåtforening sier selv at deres hovedmål er «å reetablere båtplasser i elva i form av en museumshavn der de en gang hørte hjemme.» Ved å gjenskape et levende trebåtmiljø i byen ønsker de å fortelle en liten bit av oslohistorien og derved puste liv i den tradisjonsrike båtkultur som byutviklingen tok livet av på begynnelsen av 1960-tallet.

Fra langt tilbake hadde nemlig Akerselva livlig båttrafikk og fortøyningsplasser helt opp til Grünerløkka. Tett i tett langs breddene lå det snekker, prammer og andre småbåter, organisert i tre store båtforeninger.

Realistiske Akerselva-sanger

Den første museumsbåt: Som en begynnelse på «museumshavn» ved Vaterlandsparken, monterte Akerselva trebåtforening nylig fortøyningspåler der og fikk den første båten på plass. Foto: Are M. Foss / Akerselva trebåtf

Fra midt på 1800-tallet hadde fabrikkutslipp langs Akerselva gjort elva til en flytende avløpsrenne. Før Akerselva miljøpark skikkelig satte opprenskning i system, hadde nemlig fiskelivet dødd ut og elvevannet tidvis blitt til en tyktflytende og illeluktende mønje i en tid som ikke engang hadde lært seg å stave ordet «miljøvern».

Så når vi synger i vei på refrenget på Akerselva-sangen av Vilhelm Dybvad, bør vi være ekstra oppmerksom på at da teksten ble skrevet i 1905, var elva allerede da illeluktende og tilsvinet etter rundt 50 år som industrikloakk. Så når Akerselva skildres som «den gamle og grå» og lar «den yndige duftende vrå» være utstyrt med «slike farger visst aldri man så», tolket samtiden det som den sarkasmen det var ment som.

Båt ut fjorden: For drøyt 50 år siden var dette et vanlig og vakkert syn nederst i Akerselva. Foto: 1953: Jan Fr. Sohlberg / Oslo mu

Det var i slike lite vakre omgivelser at etterkrigstidens trebåtmiljø vokste frem. Og mellom småbåtene lå også husbåter der byens noe mer løse fugler holdt til, frodig skildret i 1929 av Rudolf Nilsen i hans ramsalte beretning «Tilbake til livet» der de første versene tegner opp scenen med forståelse og varme:

Ombord i en husbåt i ælva kan livet bli tåli bra,
når'n bare har dråpan på flaska å smøre med nå og da.

Dramatikken inntrer når «Keiser’n» detter uti vannet, blir halt i land med en båtshake og gulper frem diktets kjente sluttlinje:

Men så fikk vi se 'n inn i synet – du snakker om "navnløs kval", da 'n stønna me aua’ på stælker: – Du redda vel flaska, Kal?

Les også

Båtturen fra helvete: Kapteinen ble skutt, båten forliste og dynamitt ble funnet ombord

Heller bil enn båt

Båter på Hovedøya: I 1963 måtte Arbeidernes båtforening (ABF) flytte fra Akerselva til Hovedøya sammen med Akerselvens og Jernbanens båtforeninger Foto: Leif Gjerland

I en billøs fortid var båten et allemannseie og et mye brukt og helt naturlig fremkomstmiddel. Men utover på 1900-tallet begynte båtbruken å føles mer tungvint; nå ble det å bruke bil mer og mer vanlig. Og da bilsalget ble frigitt i 1960, ble en opp til 12 felt bred bymotorvei planlagt tvers gjennom Oslo.

Byplankontoret gikk i gang med å omdanne byen til en ekte bilby etter amerikansk modell: Bispegata ble utvidet, den nye Nydalsveien og -brua la seg tungt over Grønland og det store Bispelokket knyttet dem sammen. Et 500 meter langt betonglokk ble lagt over Akerselvas utløp, noe som selvsagt gjorde det umulig å båte seg fra elva og ut på fjorden.

I september 1963 ble derfor de tre båtforeningene tilvist ny plass på Hovedøya. Og med god dugnadsånd kom de på plass og kunne begynne båtpussen på Hovedøya våren 1964.

Les også

#Jobbreisen: Båt er virkelig ikke løsningen | Andreas Slettholm

Håp for båter i elva

Båter i vinteropplag: Helt frem til båtforeningene ble jaget ut, var båter i vinteropplag et like naturlig syn langs Akerselvas bredder som når de lå og skvulpet der i sommerhalvåret. Foto: Oslo Museum

Siden da har Akerselva ligget båtløs, selv om det midt på 1990-tallet ble montert lys i tunnelen under betonglokket og åpnet for båttrafikk inn ælva’ igjen.

Det medførte dessverre ikke mye båttrafikk, men nå har Akerselva trebåtforening tent håpet om at Oslo igjen kan få oppleve en viktig del av sin egen historie ved Vaterlandsparken. Men målet er ikke å ha en innesperret havn som et stillestående museum til glede for alle som kommer for å se; det gjelder selvsagt å komme seg ut på fjorden på tross av at det 500 meter lange betonglokket fra 1960-tallet fortsatt dekker utløpet.

Og det er mer enn mulig; nå gjør nemlig oppmonterte lys i tunnelen at man igjen kan båte seg ut og inn av elva. Selv om lyset kom i tunnelen en gang på 1990-tallet, er det nok fortsatt lite kjent i byen.

Derfor vil Akerselva trebåtforening under Oslo kulturnatt 16. september tilby natt-tur i trebåt gjennom tunnelen ut i fjorden. Uhyggelig, skremmende og mørkt? Nei, overhodet ikke. Det er rett og slett en sjans for oss alle til å være med på å gjenerobre Akerselva som den båtelva den en gang var!

Leif Gjerland (leif.gjerland@gmail.com) er historieformidler og byvandrer. Han skriver i Aftenposten om historiske Oslo.

Les mer om

  1. Oslo før