Oslo

Skoleledelsen i Oslo får karakter 3,6 av 6

Det er ikke bare kommunen som setter karakterer på rektorene i Oslo. Lærere og rektorer har også sagt sin mening om toppledelsen.

Astrid Søgnen har vært direktør i Utdanningsetaten siden 2000. Hun var også leder for kvalitetsutvalget, et utvalg som la grunnlaget for skolereformen Kunnskapsløftet.
  • Pål V. Hagesæther

«Overordnet ledelse» er det området i Oslo-skolen de ansatte er minst fornøyd med.

På en skala fra 1 til 6 får ledelsen i Utdanningsetaten vurderingen 3,6, mens den administrative ledelsen i rådhuset får vurderingen 3,5 i en omfattende medarbeiderundersøkelse.

Dermed skårer toppsjefene langt dårligere enn andre områder i undersøkelsen — som nærmeste leder, ledelsen ved den enkelte skole, trivsel, fysisk miljø og jobbmestring. På alle disse punktene gir de ansatte en vurdering på 4,3 og høyere.

Totalt har 80 prosent av de ansatte i osloskolen besvart undersøkelsen, som ble tatt opp i fjor. Vurderingene fra rektorene er skilt ut med egne tall. De gir ledelsen i utdanningsetaten karakteren 4,6. Også det er lavere enn de fleste andre områdene rektorene har vurdert, selv om forskjellene her er langt mindre (beste vurdering er 5,2).

Lever godt med 3,6

Direktør i Utdanningsetaten Astrid Søgnen overlater til assisterende direktør Kjell Richard Andersen å kommentere undersøkelsen. Han mener at han og Søgnen kan leve godt med karakteren 3,6 – og viser til at vurderingen har ligget stabilt de siste årene

- Det er 14.000 ansatte i etaten, og ledelsen sitter et godt stykke unna for de fleste. Alle som driver med denne typen undersøkelser vet at jo lenger unna man sitter, jo lavere blir scoren. Det er en generell trend .

Kjell Richard Andersen er nestkommanderende i Utdanningsetaten. Han har blant annet bakgrunn som rektor ved Sogn vgs.

Andersen peker på at 65 prosent av respondentene gir toppledelsen en vurdering på tre eller høyere. — Så det er ikke så viktig å jobbe for å få bedre tall?

— Det viktigste for oss er at undersøkelsen viser at våre ansatte generelt trives godt. I hovedsak er dette greie tall når alt tas med, selv om vi arbeider for bedre resultater på alle områder. Vi bruker undersøkelsen som en temperaturmåler, og den gir oss anledning til å iverksette tiltak dersom det er behov for det.

Underlig holdning

Terje Vilno, leder for Utdanningsforbundet i Oslo, mener holdningen hos toppledelsen er underlig.

— De forklarer lave tall med at det er stor avstand til toppledelsen. Det er å frita seg selv fra selvvurdering og refleksjon. For det er ikke kontakten som måles her, det fremgår av spørsmålene. Det finnes masse eksempler på toppledelse som får bedre vurderinger fra de ansatte, sier Vilno.

Han mener det at tallene har vært lave over mange år, gir grunn til bekymring.

— Jeg opplever at dette handler om at de ansatte ikke opplever at ledelsen drar i samme retning som dem. Vi har sett i flere undersøkelser at de ansatte synes de bruker for mye tid på byråkrati og skjemaer, noe som gir mindre tid til å forberede god undervisning som gir elevene økt læring.

Kjell Richard Andersen i Utdanningsetaten skriver i en epost følgende om Vilnos uttalelser:

— Osloskolens gode resultater er det beste beviset på at ansatte og ledere trekker i samme retning. Vi hadde aldri oppnådd det vi har gjort uten lærerne og lederne på laget. Jeg tror Terje Vilno også er enig i det.

Kan bli bedre

Aftenposten har de siste ukene skrevet flere saker om Oslo kommunes omstridte rektorkarakterer, der hver rektor får karakterer for sin innsats på 42 ulike punkter.

Les også

123 rektorer fikk karakterer fra 1 til 5 av Oslo kommune. 43 av dem fikk bare en 2'er.

Vilno sier at han ikke vil spekulere i hvorvidt denne styringsformen bidrar til at de ansatte «gir dårlig karakter tilbake».— Men for meg fremstår ikke kontraktene som en fornuftig måte å styre skolene på.

Bente T. Fagerli, kommunaldirektør i byrådsavdelingen for kunnskap og utdanning, kommenterer vurderingen av kommunens øverste ledelse på 3,5 slik:

— Det er ikke gitt for alle hvem man vurderer i en slik undersøkelse. Jo større avstand der er opp til ledernivået, dess lavere score er det vanlig å gi. Og så kan dette alltid bli bedre. Vi jobber alle ut fra et mål om høyere score.

Les også

  1. Elever med mye prøver og lekser får dårligere karakterer

  2. Bare 1 av 6 fikk medhold da de klaget på eksamenskarakteren

  3. Høyre vil ha førstelærer i grunnskolen og karakterer fra 5. trinn.