Vil bygge nytt matmarked i den mest belastede delen av Grønland

Utelivsgründer Nevzat Arikan har tatt initiativ til å bygge et matmarked i et av Oslos mest beryktede områder. Nå etterlyser han politisk vilje til å gjennomføre planen.

– Utgangspunktet er en slags Chinatown. Det mangfoldet som er i bydelen, skal representeres her, sier Nevzat Arikan.

Den ivrige investoren, gründeren og altmuligmannen bak populære steder i Oslo som Trattoria Popolare, Olympen og Nedre Foss gård, har fått arkitekt Mari Smørgrav i Tuvalu Arkitekter til å tegne en skisse over området under Nylandsbrua på Grønland.

Det skyggelagte området under broen mellom Olafiagangen og Vaterlandsparken er kjent for dophandel og er i dag svært dårlig vedlikeholdt.

Men Smørgrav og Arikan vil nå bygge et matmarked her og beskriver et levende, dynamisk torgområde med helårsdrift.

– Det vil variere fra sommer til vinter og være sesongbasert. Om sommeren kan man ha blomstermarked. Litt Campo de’ Fiori-aktig, litt luft da, sier Arikan med henvisning til det livlige gatemarkedet i Roma.

• Matmarkedet på Grønland er et av temaene som bli diskutert på Aftenpostens Byutviklingskonferanse (ekstern lenke).
• LES OGSÅ: Hun former Oslos prestisjebydel.

Slik kan det se ut

Ved inngangen til T-banen i Olafiagangen vil de ha et vel 45 meter langt glasshus bygget inn under Nylandsbrua.

– Det vi ser for oss, er å bruke søylerekken og ha store åpne glassfelt slik at det kan vokse seg utover med boder på begge sider. Det oppstår et torg på østsiden med morgensol og et på vestsiden med kveldssol, sier Smørgrav.

– Vi vil gjøre færrest mulig grep med betongmassen. Det blir glass, jern og betong, forteller Arikan.

Videre vil de bygge amfi ned mot Akerselva der man kan sitte ved elvebredden.

De vil stenge tilkomsten for biler inn til Olafiagangen og åpne for varetransport mellom 9 og 11 hver dag.

– På Nedre Foss gård har vi denne ordningen, og leverandører tilpasser seg. Hvis folk kommer senere, må de gjerne parkere på gaten og bære inn varene og få bøter, sier Arikan.

De har hentet inspirasjon blant fra København, Roma, New York og ikke minst Berlin i både utforming av markeder og byliv generelt.

– Det er veldig urbant. Spesielt i Kreuzberg i Berlin ser man den flerkulturelle påvirkningen og at det fungerer. Her kan man feire både Eid og jul og hva som helst.

– Bytorgene er like viktig som byggene. Det er bylivet det handler om.

LES OGSÅ: For første gang kan et stort eneboligområde i Oslo bli revet. 8 spørsmål og svar om utbygging på Smestad.

Sosial profil

Arikan har en målsetting om at minst én av tre boder skal drives og eies av innvandrerkvinner.

– Jeg ønsker å tilrettelegge store deler av matmarkedet til innvandrerkvinner. Det eneste kriteriet jeg har, er at de lager bra mat.

Når det kommer til de praktiske sidene og andre utfordringer som språkutfordringer og entreprenørskap, vil Arikan ta ansvaret også for det.

– Jeg har innvandrerbakgrunn selv. Jeg vet at man integrerer seg i nærmiljøet først. Først Grønland, så Oslo, så Norge.

Han ønsker å synliggjøre migrasjon som noe positivt. Selv om utfordringer med innvandring og integrasjon ikke skal underkommuniseres, er det
nå på tide å dreie fokus over mot det positive, mener Arikan.

– Enkelte kan mene at det er naivt, men vi må starte et sted, sier Arikan.

Det de første og fremst trenger av kommunal støtte, er infrastrukturelle ting som håndtering av søppel og lignende.

De trenger også noe hjelp av kommunen når det kommer til finansieringen, men resten tar Arikan og hans investeringsselskap Rodeløkka Invest seg av.

– Det er ikke noen hemmelighet at jeg brenner for det her. Jeg er villig til å gjøre mesteparten av arbeidet, sier Arikan.

Hva med Nylandsbrua?

I skissene for prosjektet er Nylandsbrua planlagt som et tak over matmarkedet, men Oslo MDG vil at broen skal rives.

• Les saken her: Den siste bilbroen i Oslo sentrum kan bli revet.

Det er ikke nødvendigvis problematisk, mener Smørgrav og Arikan.

– Jeg synes matmarkedet høres ut som et glimrende forslag. Det vil få en annen profil enn Landbrukskvartalet og Vulkan og vil være mer for alle, sier arkitekt og byplanlegger Harald Martin Gjøvaag.

Han har vært kritisk til planene om å rive Nylandsbrua og beskriver broen og strukturene som «et fantastisk mulighetsrom».

– Rivingen av Nylandsbrua er faglig dårlig begrunnet. Hvorfor skal man rive en fullt oppegående konstruksjon? spør han retorisk.

Den siste tiden har det vært en arkitektonisk og byutviklingsmessig trend i urbane områder å utnytte eksisterende strukturer i bymiljøet, som for eksempel broer, anlegg og gamle bygninger, i stedet for å rive dem. «Retrofitting» heter det.

– Vi er ferdig med riving. Retrofitting av gamle konstruksjoner er både samfunnsøkonomisk og miljømessig hensiktsmessig.

– Byen vil alltid være i utvikling. Vi må derfor planlegge bedre for den byutviklingen som vi ønsker oss og som innbyggerne fortjener.

Trenger politisk vilje

Tomten eies av Oslo kommune og er regulert til friområde og torg slik det er nå.

Derfor trenger Arikan og Smørgrav politisk vilje for å gjennomføre prosjektet.

– I utgangspunktet kan man ikke bare bygge på et friområde. Så det krever en omregulering eller dispensasjon. Vi etterlyser politisk vilje til å gjennomføre prosjektet, sier Smørgrav.

– Hvis ikke skjer det ingenting her. Det kunne skjedd ting for lenge siden her dersom politikerne hadde vært villige, supplerer Arikan.

Han forteller at han har vært i kontakt med samtlige lokalpolitikere i bydel Gamle Oslo, med unntak av Rødt, for å overbevise dem om å legge til rette for prosjektet.

– Jeg tror alle er enige om at det må gjøres noe her, så får vi se hva de gjør for å tilrettelegge for utvikling. Uten handlingsvillige politikere, så kan vi ikke løfte en stein.

Byråden vil avvente

Byråden for byutvikling har hatt et møte med Arikan.

– Forslaget om matmarked under Nylandsbrua er spennende og bra, men vi trenger å vurdere det i sammenheng med andre forslag, sier byrådssekretær for byutvikling Rasmus Reinvang.

– Hvilke andre planer er det for dette området?

– Over flere år har vi sett flere tegninger og skisser til mulige prosjekter her. Så denne er en av flere ideer.

Reinvang påpeker at nye initiativer må ses i sammenheng med annen aktivitet i området, men han er positivt innstilt til den sosiale profilen til prosjektet.

– Kommunen skal legge til rette for initiativer som ikke første og fremst er for privat vinning, men tjener fellesskapet. Vi trenger gode prosjekter, for det er ganske mørkt og utrivelig der i dag, sier han.