Ny teknologi avslørte innholdet på amulett: – Det høres litt magisk ut.
En amulett med rundt 200 runetegn ble funnet da Bispegata i Oslo ble gravd opp. Nå har avansert teknologi avslørt noe av innholdet.
Det er knyttet et snev av mystikk og spenning til blyamuletten som arkeologer fant i 2018. Kunne runetegnene på den fortelle noe om tiden den ble båret i?
– Dette har vært veldig spennende. Jeg liker hvordan vi kan koble moderne teknologi med studier av fortiden, forteller Hartmut Kutzke.
Han er førsteamanuensis ved Kulturhistorisk museum i Oslo og ekspert på konservering av arkeologiske gjenstander. Amuletten har vært ett av de mer gåtefulle objektene han har studert.
– Amuletter med inskripsjoner kan gi oss et verdifullt innblikk i folketroen utenfor den etablerte teologien, mener han.
Blystykke som er brettet sammen
Amuletten ble funnet under utgravinger knyttet til arbeidet med Follobanen. Under Bispegata ble en av Oslos eldste gater avdekket. I middelalderen var den hovedgaten mellom biskopens palass og havnen.
Slike amuletter var ikke uvanlige i Nord- og Sentral-Europa. Det er tidligere funnet flere av dem i Norge, men det har vært utfordrende å tyde runetegnene på disse. Årsaken er amulettens utforming.
Amuletten består nemlig av et lengre blystykke som er brettet sammen flere ganger. Runetegnene står tett i tett på begge sider.
Det sentrale spørsmålet har vært: hvordan få brettet ut amuletten og analysert innholdet, uten å ødelegge den?
Graver frem middelalderbyen – før toget kommer
Brukte ny teknologi for første gang
De siste årene er røntgentomografi benyttet til å tyde tekster i ruller av pergament og papyrus. Men denne metoden kunne ikke benyttes her. Røntgen trenger ikke gjennom bly.
– Vi bestemte oss for å prøve å bruke nøytronstråling i stedet for røntgenstråler. Nøytroner trenger gjennom bly, og vi kan få bilder fra innsiden av metallgjenstander, forteller Kutzke.
I samarbeid med Paul Scherrer Institute i Sveits ble amuletten behandlet på denne måten. Enkelt forklart ble det tatt hundrevis av bilder fra forskjellige vinkler for å kunne lage en virtuell 3D-versjon.
– I denne virtuelle rekonstruksjonen kunne de forskjellige lagene identifiseres og arket praktisk talt rulles ut.
Har lyder som glir fint over tungen
Med den virtuelle utbrettingen var forskerne kommet et godt stykke på vei. Men hva forteller de rundt 200 runetegnene på amuletten?
– Det er ikke alltid så lett å sette sammen tegnene til meningsfulle ord, for teksten har hverken punktum, komma eller mellomrom, forklarer runeekspert Karen Holmqvist ved Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU).
NIKU-forskeren har klart å tyde de fleste runetegnene på siden som vender utover. Tegnene på siden som vender innover har ikke vært like enkle å tyde. Likevel kan hun si en del om innholdet.
Holmqvist er sikker på at den inneholder magisk-religiøse ord. I tillegg har den sekvenser som ikke danner ord, men som høres fine ut når man uttaler dem. Et eksempel på det siste er en tekstlinje med mange a-er. Et utdrag fra den linjen er «aoriliainna».
– Det glir fint over tungen og høres kanskje litt magisk ut.
Knytter kristendom til magiske ideer
Amulettens innhold er en kilde til kunnskap om hvordan folk i middelalderen oppfattet religion. Den er trolig laget av og for folk som hørte latin i kirken, men som ikke forsto alt som ble sagt.
Latin ble ifølge Karen Holmqvist oppfattet som kraftfull og litt magisk. Slik fant lydene veien til folkelige amuletter.
– Amuletter hjelper oss med å forstå denne typen tro, der kristendom knyttes sammen med magiske ideer, forklarer Hartmut Kutzke.
Kan den skjule en «hemmelig» kode?
Holmqvist understreker at innholdet i seg selv ikke er veldig spesielt. Likevel mener hun det er interessant at det er gjort et slikt funn i Oslo, hvor det er gjort færre runefunn enn i Bergen.
På spørsmål om det kan ligge en «hemmelig» kode i teksten, svarer Holmqvist følgende:
– Det er mulig, for vi har kodede runeinnskrifter. Samtidig er det usannsynlig at man kodet en runeinnskrift på sammenbrettet bly.
– Hvorfor?
– Det er umulig å åpne den uten at innskriften blir skadet. Dermed ville ingen få muligheten til å knekke koden.
