Y-blokken kåret til et av Europas mest truede kulturminner. – Nå er det opp til politikerne.

Kulturorganisasjonen Europa Nostra sidestiller Y-blokken med et armensk kloster fra 1300-tallet og et serbisk fort fra år 279 f.Kr.

Y-blokken er blant de 14 mest truede kulturminnene i Europa.

Tirsdag formiddag offentliggjorde kulturarvorganisasjonen Europa Nostra og European Investment Bank Institute sin såkalte kortliste til sitt «7 Most Endangered»-program.

Listen viser hva et internasjonalt ekspertpanel mener er de 14 viktigste truede kulturminnene i Europa for øyeblikket.

Sammen med historiske steder som Sybaris arkeologiske park i Italia og Beograd-fortet finner vi Erling Viksjøs ikoniske Y-blokk i regjeringskvartalet.

– Dette er en tydelig beskjed fra Europas viktigste kulturvernorganisasjon om at Y-blokken ikke bare er spørsmål for oss her i Norge, men for hele Europa. Vi vet at det fortsatt er mulig å snu. Det er bare opp til politikerne og regjeringen, sier Fortidsminneforeningens generalsekretær Ola Fjeldheim.

Les også

Søker om å rive Y-blokken: – Valget oppleves nesten fiendtlig, sier arkitekt

Dette fortet i Beograd er blant de andre kulturminnene på listen.

– Kan gjøre en forskjell

Striden om Y-blokken har virkelig tilspisset seg. I starten av desember ble det kjent at Statsbygg har søkt om å få starte riving av Y-blokken. Det til tross for at Kommunaldepartementet har besluttet å vurdere nye momenter i saken.

Fjeldheim i Fortidsminneforeningen kjenner ikke til at Europa Nostra tidligere har nominert et kulturminne to ganger. Han forteller at listen normalt slippes i januar, men at flere av sakene på listen haster. Y-blokken er en av dem.

– Hva tror du Europa Nostra har lagt vekt på i sin vurdering?

– Europa Nostra legger vekt på om de kan gjøre en forskjell når de tar inn et kulturminne på listen. Og selv om de ikke har en formell makt kan de, i kraft av sine internasjonale ekspertise, absolutt gjøre en forskjell. De har en stor fagkompetanse som norske myndigheter bør lytte til. Og de ser nok at blant annet det å skulle skjære ut Picasso-verket og henge det på en vegg ikke er en fullverdig løsning, sier Fjeldheim.

Ola Fjeldheim er generalsekretær i Fortidsminneforeningen.
Les også

Y-blokken: – Håpet er sterkere nå, sier aksjonist

Nominert for andre gang

Hvert år utarbeider den europeiske verneorganisasjonen Europa Nostra en liste over verdensdelens syv mest truede kulturminner.

De 14 monumentene og stedene på kortlisten er valgt på grunnlag av deres enestående kulturminneverdi og de umiddelbare truslene de står overfor. Den endelige listen med 7 kulturminner kunngjøres i mars.

Dette er andre gang Y-blokken er på denne listen. Sist gang var i 2015. Ved begge anledninger har det vært Fortidsminneforeningen som har nominert bygget. De har lenge kjempet for å få Regjeringen til å omgjøre sitt vedtak om at Y-blokken ikke skal være en del av det fremtidige regjeringskvartalet.

– Denne nominasjonen tydeliggjør at verning av Y-blokken også handler om internasjonale forpliktelser og at man ikke i stor nok grad har tatt hensyn til byggets kulturminneverdi, sier Fjeldheim.

«Har respekt for engasjementet»

Aftenposten har forelagt Kommunaldepartement spørsmål om hvilken betydning kåringen vil få for deres vurdering av Y-blokkens fremtid, og hvorvidt de vil lytte til verneorganisasjonen.

Lars Jacob Hiim, statssekretær i Kommunaldepartementet, skriver i en e-post til Aftenposten at det ble gjort grundige vurderinger om bevaring og hvordan man skulle håndtere kulturminner etter terroranslaget mot regjeringskvartalet i 2011.

«Regjeringen landet på å bevare Høyblokken og rive Y-blokken for å bygge et åpent, trygt og grønt regjeringskvartal vi kan være stolte av.», skriver han videre.

Videre presiserer han at Picasso-kunsten fra Y-blokken vil bli integrert i det nye regjeringskvartalet.

«Jeg har respekt for engasjementet for å bevare Y-blokken, men det er ikke fremkommet nye argumenter som skulle tilsi at vi skulle ha skiftet mening.»