Kollen er ikke god nok for OL
Det splitter nye skianlegget i Holmenkollen må bygges om for 110 millioner kroner hvis Oslo skal arrangere OL i 2022.
Nasjonalanlegget i Holmenkollen kostet 1,8 milliarder, men er snart utdatert.
Gjenbruk av arenaer er kongstanken som skal gjøre OSLO 2022 til et lavpris-OL.
OL: Minst 9 milliarder kroner i underskudd
Men det er ikke bare å sette i gang. Arenaene som skal gjenbrukes i Holmenkollen, Hafjell, Kvitfjell, Hunderfossen og Tryvann, må rustes opp for ca. 700 millioner kroner før de blir OL-klare.Den totale investeringen i idrettsanlegg i forbindelse med OL er på 3,3 milliarder kroner (se faktaboks).
Må bygge kontrollpost
Holmenkollen nasjonalanlegg, som ble bygget helt om i forkant av ski-VM 2011, skulle opprinnelig kostet 581 millioner kroner. Til slutt kostet anlegget skattebetalerne ca. 1,8 milliarder. Ifølge OL-etatens konsekvensutredning kreves det utbedringer for ytterligere 110 millioner før anlegget skal kunne brukes i et OL.
- Arrangementshuset på skistadion må bygges ut.
- Teknisk infrastruktur og lysanlegg må utbedres.
- Snøproduksjonsanlegget som ble bygget før ski VM 2011, må utvides.
- Veien ned til Midtstuen må utbedres
- Terrenget må endres flere steder
- Et område for sikkerhetskontroll av kjøretøyer i Kongeveien må bygges.
- Nytt inngangsparti for kontroll av publikum må bygges øst for Midtstubakken.
- Er dette tiltak som vil styrke breddeidretten, eller er det utelukkende utgifter som er nødvendig for et slikt stort arrangement?
- En del av disse investeringene vil komme uavhengig av om OL arrangeres eller ikke, sier OL-direktør Eli Grimsby.
- Holmenkollen som nasjonalanlegg skal ha internasjonal standard. Vi må huske på at i 2022 vil det ha gått mer enn ti år siden Holmenkollen ble ferdigstilt til VM.
Grimsby sier kravene som stilles til OL-anlegg, i stor grad er de samme som internasjonale særforbundene stiller til VM-arrangører. Men hun medgir at det er noe høyere sikkerhetskrav.
Dyrt med publikum
I tillegg til investeringene på 110 millioner i permanente anlegg, regner OL-etaten med gjennomføringskostnader på 223 millioner i Holmenkollen i forbindelse med OL. I denne budsjettposten inngår blant annet arenadrift, leie av arealer og tilrettelegging for medier, publikum og utøvere. I gjennomføringskostnadene ligger også et prøverenn ett år før OL.
Kritiserer OL-etaten for rolleblanding
- Vi ønsker at alle som vil se langrenn, skal få plass — enten på arenaen, eller i skogen. Her er vi helt annerledes enn for eksempel Sochi. Å ta imot så mange mennesker, koster penger - både når det gjelder sikkerhet, matservering, storskjermer og teknisk utstyr, sier Grimsby.
Får mange gode anlegg
Leder for Oslo idrettskrets, Norvald Mo, mener OL vil gi Oslo mange gode breddeidrettsanlegg, selv om investeringene i Holmenkollen i seg ikke vil bety så mye.
- Holmenkollen må uansett oppgraderes med jevne mellomrom. Det viktigste anlegget for etterbruk er ishallen med plass til 10 000 tilskuere. Denne skal etter OL bygges om til en fleridrettshall som også sommeridretter kan bruke, påpeker Mo.
- Også hurtigløpshallen på Valle Hovin vil komme mange idretter til gode etter OL. Og det nye skiskytteranlegget er noe breddeidretten i Oslo vil ha både bruk for og glede av, understreker Mo.
- Bemerkelsesverdig
Marianne Borgen (SV) mener idretten bør være mer kritisk til kravene IOC stiller.
— Det er ikke så lenge siden vi hadde VM i Holmenkollen – et utmerket arrangement på alle måter. Jeg synes det er bemerkelsesverdig at man så kort tid etterpå må gjøre så store utbedringer her for å ha et OL, sier Marianne Borgen (SV), komitéleder i samferdsels- og miljøkomiteen i bystyret.
Hun mener dette viser at OL vil føre til mange investeringer Oslo og idretten ikke trenger, investeringer som kun er et resultat av krav fra IOC.
— Det kan sikkert være fornuftig å gjøre noe med arrangementshuset i Holmenkollen. Spørsmålet er hvor mange millioner vi bruker på IOCs krav, som vi i stedet kunne brukt på breddeidrettsanlegg.
- IOCs krav til OL-arrangører er på 7000 sider. Problemet er at mesteparten er unntatt offentlighet. Det er en lukkethetskultur. Vi får ofte høre at noe må gjøres for å tilfredsstille IOCs krav, men vet ikke engang hva som ligger i kravene, sier Borgen.
Hun etterlyser en mer kritisk holdning fra idrettslivet selv.
— OL er en fantastisk historisk tradisjon, men vi må stille spørsmål ved kostnadsnivået som er i ferd med å utvikle seg rundt disse arrangementene. Selv der vi allerede har gode anlegg, kreves det store investeringer. Vi skal selvsagt ta vare på Holmenkollen, men det er vår forpliktelse å stille kritiske spørsmål når man møter fordyrende krav.
Borgen mener OL, totalt sett, ikke er verdt prisen.
— Man får relativt få anlegg, sammenlignet med hvor mange milliarder man bruker. Oslo trenger flere svømmeanlegg og breddeanlegg. Hvis man måler den store pengestrømmen inn i OL mot befolkningens behov, mener vi OL blir feil prioritering.
