Her skal breddeidretten inn etter OL

I en søknad på flere tusen sider ber Oslo kommune onsdag om «ubegrenset statsgaranti» til et eventuelt vinter-OL i 2022.

Når et eventuelt Oslo-OL i 2022 er over, skal den største ishallen bygges om til å bli en gigantisk fleridrettshall på mer enn 20.000 kvadratmeter med plass til tre håndballbaner, en friidrettsbane, skytebane, bowling, dans, bryting, fekting, sjakk og bordtennis.

Slik kan finalearenaen i ishockey se ut i sommerdrakt. Likevel mener SV det nærmest er «uetisk» å bruke milliarder på litt vintermoro.

Får Oslo arrangere vinter-OL i 2022, må det bygges nye anlegg. I planene er det blant annet lagt inn 750 millioner kroner til en gigantisk ishall med plass til 10 000 tilskuere på Stubberud i Groruddalen — ikke langt fra Ikea.

Når lekene er over, skal finalearenaen for ishockey forvandles til en idrettshall med plass til tre håndballbaner, en friidrettsbane, skytebane, bowling, dans, bryting, fekting, sjakk og bordtennis.

Kun 2,9 milliarder til nye anlegg

Ifølge byrådsleder Stian Berger Røsland (H) er etterbruk sentralt i OL-søknaden. Breddeidretten trenger nye anlegg, og det har vært nødvendig å sørge for at disse kan brukes av barn og unge etter OL, påpeker han.

Les også

Stockholm vil snyte Oslo for OL i 2022

- Bør man ikke kunne tilfredsstille breddeidretten i Oslo uten et OL? - Jo, det kan man sikkert gjøre, men poenget med å arrangere et OL er at det vil kunne bidra til rekruttering og inspirasjon. Jeg tror også breddeidretten har veldig mye å tjene på at vi er med på å dyrke frem toppidretten.

Røslands mest sentrale argument er imidlertid at når vi sender våre utøvere til OL over hele verden, så må også vi, som et rikt og rimelig vintersportsinteressert land, kunne påta oss vertskapsrollen en gang iblant. Og det er lenge siden 1952, minner han om.

- Uetisk

Et Oslo-OL vil koste 20-23 milliarder. Kun 2,9 milliarder skal brukes til nye anlegg. For SVs gruppeleder i bystyret, Marianne Borgen, er det nærmest uetisk å bruke så mye penger på et par uker med vinterleker.

Les også

Vedtatt: Oslo søker statsgaranti for OL-søknad

- Jeg mener at den olympiske idé står litt i fare når vi lager så spektakulære og luksuriøse prosjekter. Jeg tror hele konseptet ville tjent på å ha en mer nøktern profil, sier hun.Borgen påpeker at store summer skal brukes på alt annet enn anlegg, det vil blant annet koste 800 millioner kroner for åpnings— og avslutningsseremoni, medaljeseremonier og andre kulturtiltak. Hun synes ikke argumentet om etterbruk er spesielt godt.

- Vi har brukt 130 millioner på å lage en søknad. Du kan få mange kunstgressbaner og breddeanlegg for de pengene.

Flere tusen siders søknad

Onsdag mottok Kulturdepartementet en søknad om statsgaranti fra Oslo kommune. Prisen på OL er beregnet til 20-23 milliarder pluss private investeringer på anslagsvis 10 milliarder. IOC krever imidlertid en ubegrenset statsgaranti.

Søknaden er på flere tusen sider og etterbruk av nye anlegg er helt sentalt for OL-direktør Eli Grimsby.

- Det har vært utgangspunktet for plassering av anleggene. Vi har startet i 2023 og tenkt «hva er det vi trenger da» og «hvordan passer det med det vi trenger i 2022».

Oslo2022 har også vært opptatt av å gi noe til andre idretter enn vinteridrettene, og sommerversjonen av hallen på Stubberud er kanskje det tydeligste eksempelet på arven etter et eventuelt OL, forteller Grimsby.