Oslo

Slik har du aldri sett Oslofjorden

Vrak, undersjøiske ras og forurenset havbunn: Forskere har i høst kartlagt Oslofjorden.

  • Reidar Müller

Forskningsfartøyet "Seisma" stamper frem og tilbake i grovsjø i Drøbaksundet. Under "Seisma" hviler "Blücher", tyskernes krysser, i sin grav på 80 meters vanndyp. Sonaren sveiper havbunnen, og konturene av en verden gjemt bak bølger og mørkegrønt hav dukker opp på PC-skjermen.På "Seisma" sitter NGU-forsker Aivo Lepland klemt mellom datamaskiner og tikkende instrumenter. Han viser stolt frem detaljerte sonarbilder av Oslofjorden på en PC-skjerm. Han har i løpet av høsten, sammen med kolleger fra NGU (Norges geologiske undersøkelse), kartlagt havbunnen i Oslofjorden — nesten meter for meter. Dette har aldri vært gjort så detaljert og omfangsrikt før. Og de skjulte sporene etter Oslos historie, som for lengst er ødelagt og visket bort på land, fremtrer på en dataskjerm.Spor etter krigen ligger også utenfor Nesodden. På sonarbildene reiser et vrak seg opp av havbunnen, restene av det tyske ammunisjonsskipet "Selma". Skipet gikk i luften utenfor Filipstadkaia en søndag ettermiddag i desember 1943. I alt ble 45 nordmenn og 75 tyskere drept av den voldsomme eksplosjonen, og vindusrutene gikk i knas selv oppe på stuene i Nordmarka. "Selma" ble senere slept fra kai, men nye eksplosjoner senket skipet rett utenfor Nesoddtangen. Årsakene til ulykken er fortsatt ikke kjent. Var det en ulykke, slik tyskerne trodde? Eller var det sabotasje? Kanskje ligger svarene der nede på bunnen.Men alt er ikke vrak. - Gjenstanden ligner på et skrog. Kanskje det er et vrak? Men lengden! Den er jo flere hundre meter. Kan det virkelig være et vrak? tenker Lepland høyt. Rett utenfor kjøpesentre og uteservering på Aker Brygge stiger konturene av noe digert og udefinert opp på skjermen.Geologer er derimot ikke eksperter på skip, og de kontakter derfor Norsk Sjøfartsmuseum. Et godt skjult spor etter nesten 100-års verftshistorie dukker opp.- Det som står igjen på havbunnen er nok understellet til en diger flytedokk. Dokken er merket av på et kart fra 1946 over Aker Mekaniske verksted. Dokken ble senere solgt, forteller marinearkeolog Morten Reitan.En skipskirkegård dukker opp mellom Langøyene og Malmøya. Sonarbildene viser minst 30-40 skrog som stikker opp av havbunnen. Noen er opptil 40 meter lange.- Det er sannsynligvis mest moderne vrak med stålskrog. Treskip blir fort til pælemarkmat, og strømmer river og sliter vrakene i stykker, forteller Fredrik Skoglunn, også ved Norsk Sjøfartsmuseum.- Dra til Mjøsa. Der kan du finne skikkelig Donald Duck-vrak med treskrog inntakt, anbefaler han derimot.En del oppklaringer mangler. Hva slags skip ligger på havbunnen i området mellom disse øyene? Er det vrak fra krigen? Havnevesenet er neste instans ut: - Dette området er tidligere brukt som dumpingplass for fiskeskøyter, forteller Margrethe Austad ved Havnevesenet.- Men det finnes ganske store vrak der også?- Nå har vi riktignok ikke fått sett disse sonarbildene ennå. Men det kan godt være at større skip også er senket i området.På en nettside for vrakdykkere finnes mer informasjon. Kanskje er "Elieser 5" et av de hemmelighetsfulle skrogene som kommer til syne på sonarbildene? Båten ble senket i området i 1984 etter lang og tro tjeneste som hospitsskip i Oslo. - Bølgene er for store, roper nærmest Lepland. - Båten må gå mest mulig på linje, ellers så blir sonaren forstyrret, skyter han inn. Ved hjelp av sonaren lytter nærmest forskerne til havbunnens landskap. Lydbølger blir sendt ned mot havbunnen. De reflekteres i havbunnen, og blir fanget opp av sensorer på overflaten. Sonaren gir detaljert informasjon om vanndyp, topografi og type havbunn, og selv ikke den minste undersjøiske knaus eller forliste fritidsbåt får ligge uoppdaget etter NGU-skipets tokt. Men selv om man kan mistenke forskerne for å undersøke "Blücher" i ren gutteaktig opplevelsestrang, er beliggenheten til vrakene viktige.- Vrakene kan være en kilde til forurensning, sier Lepland. - Men vi undersøker også hva slags havbunn det er i Oslofjorden. Er det for eksempel leire, sand eller fjell? - Hvorfor er det viktig?- Miljøgifter blir ofte lagret i leir-rike sedimenter. Hele tiden transporteres miljøgifter fra land ut i fjorden. Det er viktig å vite hvor forurensningen til slutt ender. Særlig dersom disse massene engang skal bli fjernet. Størstedelen av de indre deler av Oslofjorden er forresten dekket av leire, sier NGU-forskeren.På sonarbildene ser det ut som gigantiske kryp har kravlet rundt der nede på havbunnen, men det er slepespor av ankere etter talløse havnebesøk av store skip. NGU-forskerne ser også en rekke ringformede kratre på rekke og rad utenfor Langøyene.- Kanskje er dette spor etter eksplosjoner etter miner eller dumpet ammunisjon, spekulerer Lepland."Blücher" gjenoppstår på skjermen i utydelige psykedeliske farger, 208 meter lang, 21 meter bred. Mens "Blücher"-dataene tikker inn i kontrollrommet på "Seisma", viser Lepland sonarbilder av en mye eldre del av Oslos historie. Mellom Gressholmen og Lindøya på den ene siden, og Hovedøya og Bleikøya på den andre, går en nesten fem meter dyp kanal. Kanalen følger sporene etter en 300 millioner år gammel forkastning som skjærer mellom øyene. - Bevegelsen langs forkastningen har fortsatt siden, kanskje særlig etter istider da Norge har vært presset ned. Kanalen kan være dannet ved at gass eller grunnvann siver ut langs forkastningen, og hindrer sedimentasjon av leire og sand. Men vi vet pr. i dag for lite om dette, sier Lepland. Neste år er imidlertid planene klare.- Da skal vi ned med undervannskameraer for å undersøke dette fenomenet, forteller Reidulv Bøe ved NGU.Forskerne ser også spor etter digre undersjøiske ras ute i fjorden på sonarbildene.- Disse kan ha utløst mindre flodbølger, sier Lepland."Seisma" er tidligere brukt til å undersøke rørledningstraseer blant annet i Trondheimsfjorden. Da fant forskerne flere til da ukjente korallrev. NGU-forskerne har også kartlagt berggrunn og løsmasser for undersjøiske tunneler og forekomster av skjellsand til både hønsefôr og kalking av innsjøer. Resten av høsten skal "Seisma" farte rundt i Trondheimsfjorden for å avdekke mulige gyteplasser for fisk. Neste sommer vender "Seisma" tilbake til Oslofjorden: Fortsatt finnes hvite flekker på draftet.

<b>Indre havn. </b>Godt skjulte spor av en over hundreårig verftshistorie ved Aker Brygge.
<b>Våt grav. </b>"Blücher" ligger på 80 meters dyp i Drøbaksundet.
<b>Undersjøisk ras. </b>Ved hjelp av forskningsfartøyet "Seisma" er Oslofjorden kartlagt under vannspeilet.