Får 100.000 i året i kontorstøtte – har gratis lokale

Ansatte ved Psykologisk institutt får støtte til kontordrift til tross for at den private virksomheten drives fra kontoret på universitetet. Nå blir det slutt.

Spørsmålet om hva universitetsansatte skal gjøre og får lov til å gjøre hvor og når, er vanskelig. I det siste har det stormet på Psykologisk institutt.

I tillegg til full stilling ved Psykologisk institutt har minst seks av de ansatte også 20 prosent driftstilskudd som avtalespesialister hos Helse Sør-Øst. Ved siden av full jobb driver de privat praksis fra kontoret ved universitetet.

Strek satt for gammel praksis

Nå har direktøren satt foten ned for at universitetets lokaler brukes til slik virksomhet. Psykologer med egen praksis må ut av universitetets lokaler og drive virksomheten fra lokaler andre steder.

Dermed er en gammel praksis endret. Den ble vedtatt av Instituttrådet ved Psykologisk institutt i 1984. I vedtaket heter det at lærere «som er godkjente psykologer, kan utøve klientvirksomhet i instituttets lokaler vederlagsfritt. Klientvirksomhet er å regne som privat praksis for den enkelte lærer. Honorert klinisk praksis kan bare finne sted utenom vanlig arbeidstid».

Da, og senere, er det blitt slått fast at slik praksis er ønsket fordi den gir lærere i klinisk psykologi anledning til å utvikle og vedlikeholde kompetanse.

Alle får støtte, ingen behovsvurdering

Slik har det vært til denne dag. Noen universitetsansatte psykologer har drevet privat praksis på universitetskontoret sitt. De heldigste har fått avtale med et helseforetak. Det betyr at de i tillegg til pasientens egenbetaling får refusjon fra trygden og altså et driftstilskudd.

Til tross for at kontoret blir betalt og driftet av det offentlige, har psykologene fått driftstilskudd på 100.000 kroner i året, 20 prosent av det en psykolog i full stilling i privat praksis får.

Helse Sør-Øst skriver at «driftstilskuddet skal dekke blant annet utgifter til leie av lokaler, kontorutstyr m.m. Det gjøres ikke behovsvurdering av utgifter til leie» (Aftenpostens uthevelse).

Med andre ord er dette støtte psykologer får, selv om de ikke har utgifter til kontordrift.

– Ingen gullgruve

– Det er riktig, men dette er ikke ren netto for meg. Jeg har driftsutgifter som jeg må dekke selv, blant annet et dyrt elektronisk journalsystem, sier førsteamanuensis Marit Råbu.

Hun bekrefter at driftstilskuddet er høyere enn de konkrete utgiftene hun har:

– Når jeg får tilskuddet overført, står det som lønn. Jeg opplever det som nettopp det, som en kompensasjon for de lave takstene vi har. Pasientenes egenbetaling og refusjonen gir meg en timebetaling på 517 kroner. Hvor får du ellers hjelp av en spesialist med lang utdannelse for en slik pris? spør Råbu. Hun viser blant annet til timepriser hos lege- og psykologispesialister. Også hos mange håndverkere er timeprisen vesentlig høyere.

– Denne virksomheten er ingen gullgruve for meg.

– Hvorfor driver du da på?

– Fordi jeg underviser i klinisk psykologi. For meg er det umulig å undervise i mange tiår i et praktisk fag uten å praktisere faget.

Ukjent for sjefen

– Dette har vært praksis i mange år, selv om den har vært ukjent for meg som fersk leder ved instituttet. Nå blir den avsluttet. Universitetet har besluttet at ansatte ikke lenger får drive privat psykologpraksis fra universitetskontoret sitt, sier leder Pål Kraft ved Psykologisk institutt.

Hva synes du om at ansatte har avtale om 20 prosent stilling i tillegg til full jobb ved instituttet?

– Det er ikke uvanlig at universitetsansatte har sidegjøremål. Så lenge det er registrert og drives i henhold til reglene, synes jeg det er fint og berikende for både de ansatte og for instituttet. Jeg er ikke bekymret for at de ikke jobber sine 100 prosent for instituttet. Universitetsansatte jobber generelt mye, sier Kraft.

De ansatte Aftenposten har snakket med, sier at de selvfølgelig vil ta konsekvensen av styrets vedtak og flytte sin virksomhet ut av universitetets lokaler:

– Men det er upraktisk og mer styrete for både pasienter og behandlere, sier Råbu.

PS:

Foreløpig siste kapittel i striden om studentklinikkene ved Psykologisk institutt ble skrevet i universitetsstyret tirsdag kveld. Etter en lang debatt endte det med at man rykker tilbake til start. Universitas skriver at forskjellige alternativer for fremtidig klinikkdrift skal utredes fra bunnen av.

«Endelig vedtak av modell vil fattes av Universitetsstyret etter en prosess som sikrer involvering av studenter og ansattes medbestemmelse. Dette innebærer behandling i styrene ved Psykologisk institutt og Det samfunnsvitenskapelige fakultet».