Oslo

Skjør aften med Aurora

Hun gjorde sitt, men avstanden mellom scene og publikum ble
ødeleggende stor for Aurora.

  • Robert Hoftun Gjestad
    Robert Hoftun Gjestad
    journalist

Vår vurdering:

4 av 6

Aurora på Øyafestivalen

Amfiet

Publikum: ca. 10.000

Karakter: 4

Norge har strengt tatt ikke fostret større, nye popstjerner enn Aurora Aksnes fra Os de siste årene. Både hjemme og internasjonalt. Bortsett fra Kygo, så klart, men han driver med noe annet.

Til Auroras musikk skal man ikke nødvendigvis danse, men kjenne etter og sakte oppleve at melodier, tekster og rytmer sniker seg inn i kropp og sjel. Hun bringer frem en skjørhet som krever sitt publikum.

  • Vi streamet hele konserten: Den kan du se her

Under konserten på Øyafestivalens hovedscene onsdag, fungerte dette bare sånn passe bra. Ikke fordi musikken hennes ikke griper, men fordi avstanden mellom scene og publikum ble ødeleggende stor.

Les også

  1. Flere anmeldelser fra Øya: «Hvorfor starte Øyafestivalen med et smell når man har Bratland til å varme oss mykt i gang?»

  2. The Last Shadow Puppets: Grumsete lyd, sjarmløst og elendig vokal

Ufin respons

Jeg så Aurora spille de samme sangene for et ekstatisk publikum på en mindre teltscene under Roskilde-festivalen tidligere i sommer. Alt er ikke nødvendigvis bedre i Danmark, men akkurat her var det klasseforskjell på opplevelsen.

Mest av alt fordi hun der nede fikk responsen hun og musikken fortjener.

Aurora åpnet Øya-konserten dempet, før popperlen «Warrior» økte tempoet ordentlig som låt to. Til null reaksjon blant de mange tusen i Amfiet. To-tre av hennes mer intrikate låter fulgte, før den tidlige suksesslåten «Under Stars» kom. Fengende fint, men praten fortsatte langt fremme mot scenen.

Det føles ufint gjort.

Les også

Matanmeldelse: Kun én Øya-servering får toppkarakter

Til slutt kom de drivende poplåtene «Running With the Wolves» og «Conqueror». De kunne gjerne ha løftet stemningen litt før. Foto: Monica Strømdahl

Det løsnet jo til slutt

Først mot slutten klarer Aurora og det høyst kompetente bandet å bryte gjennom massen. Hun synger rett og slett fantastisk i låter som «Under the Water» og «I Went too Far», og man kjenner for alvor tekstenes skjørhet og ulmende frykt.

Kontrasten er stor til hennes skremte smil og småprat mellom sangene, som er like søt som den er snodig. Assosiasjonene flyter ganske fritt her, for å si det mildt.

Energien man hele tiden har lengtet etter, og som det daffe publikummet også tar inn til slutt, kom selvfølgelig i de drivende poplåtene «Running With the Wolves» og «Conqueror». Knallsterke låter som har sørget for
hennes gjennombrudd.

For konsertens del var dette likevel i seneste laget. Det hele ble bra, men ikke sterkt nok. Den manglende responsen smitter over på artist, band og totalopplevelse.

Hyggelig da at det rett etter konsertslutt kom melding om at Aurora spiller på Sentrum Scene i Oslo i desember. Det blir en helt annen greie.

Nyhetsbrev Annenhver uke deler Maren Ørstavik anmeldelser, tips og nyheter fra den klassiske musikkens verden, både i inn- og utland.

Les mer om

  1. Øyafestivalen
  2. Anmeldelse
  3. Musikk