Derfor styrer brennmanetene unna Oslofjorden

Mens vi boltrer oss i det varme vannet ved badestrendene, skygger brennmanetene banen.

Ikke at vi savner dem, men hvor i all verden har den blitt av, denne oransje flokken av upopulære såkalte polyppdyr som har det med å flyte i fjæra eller ved bryggekanten akkurat når vi skal bade?

Folk er raske til å ringe inn til Havforskningsinstituttet når brennmanetene driver mot land. De lurer på hvor de kan bade manetfritt eller bli kvitt dem. Men i år har telefonene latt vente på seg.

Trolig er den varme sommeren en av forklaringene.

— Brennmaneter vil gjerne ha riktig temperatur, ikke for varmt og ikke for kaldt, forklarer zoolog Petter Bøckman ved Naturhistorisk Museum i Oslo.

— I likhet med torsken liker brennmaneten ikke høye temperaturer i vannet. Når det er over 20 grader i vannet, er det mindre sjanse for å møte på dem.

Varmen holder altså brennmanetene i stor grad unna. Og i disse dager er badevannet i Oslo-området godt og varmt. Se oppdaterte badetemperaturer her!

Spist av snegler?

— Det er godt mulig manetene befinner seg på dypere vann i år og at vi derfor ikke ser dem. Hva som finnes på dypet, vet vi ikke, sier marinbiolog Hans Erik Karlsen ved Havforskningsinstituttet i Bergen.

Han sier at varmen er ikke den eneste mulige forklaringen. Gode forhold for brennmaneten er avhengig av flere kompliserte prosesser. Manetene følger næringsrike strømmer fra dypet, på jakt etter plankton.

Manetbestanden har faktisk også med snegler å gjøre. Manetene er nemlig polyppdyr, der larvene overvintrer som polypper nede på bunnen. Når våren kommer, produserer polyppene en drøss små maneter.

— Polyppene beites ned av snegler. Det er mye mer snegler i havet enn på landjorden, forteller Karlsen ved Havforskningsinstituttet i Bergen.

Importerte maneter

Ifølge Bøckman lå alt egentlig til rette for en riktig manetsommer ved strendene i Oslofjorden.

— Tidlig i våres ble det observert store mengder brennmanet i Kattegat, forteller Petter Bøckman.

Juni og juli er høysesong for brennmaneten. Har de ikke kommet til strendene ennå, så uteblir de i år, tror Bøckman.

Han kan røpe at brennmaneten har vært her siden Kambrium, for ca. 500 millioner år siden - den gang det ikke en gang fantes fisk.

- Så de blir en stund til?

— Ja. De er på toppen av næringskjeden i planktonverden.

- Vil vi få nye manettyper i Oslofjorden?

— Det kommer nye manettyper innimellom, spesielt med ballastvann i skip. Hvis vannet pumpes inn i Peru, følger dyr med. De fleste vil dø i Norge, men det finnes unntak. Klokkemaneten har vært et problem for fiskere på Vestlandet, men så langt ikke i Oslo.

Bøckman mener at de fremmede manetene kan sammenlignes med kaniner i Australia og brunsnegler i norske hager. Det er vanskelig å bli kvitt dem, når de først har etablert seg.