- Det hviler et stort ansvar på oss

Disse ti skal avgjøre hvilke av arkitektskissene som skal forme det fremtidige Regjeringskvartalet. I mai får vi svaret.

Disse ti skal forme det fremtidige regjeringskvartalet. Fv: Jeppe Aagaard Andersen, Katharina Th. Bramslev, Marius Botten, Karl-Otto Ellefsen, Are Telje, Jens Kvorning, Karolina Keyzer, Sidsel Sandelien, Bjørne Grimsrud og Nils Marstein.
  • Arve Henriksen

— Det hviler et stort ansvar på oss. Det ville virkelig vært en katastrofe hvis vi presenterte et halvveis resultat. Dette skal virkelig lykkes. Det sier danske Jens Kvorning, mannen som leder den ti personer store komiteen som skal vurdere forslagene som de syv arkitektteamene har kommet med i forbindelse med nytt regjeringskvartal.

I mai kommer dommen.

— Vår oppgave er å trekke noe ut av de riktig gode forslagene som nå foreligger. Vi skal se på hva som kan gjøres som er til det beste for Oslo, innenfor den dobbeltheten som ligger i oppgaven. Området skal være et nytt regjeringskvartal som skal fungere som et kontorområde og et samlingssted for Regjeringen. Samtidig skal det bli et tilskudd til Oslos befolkning og gjøre byen enda bedre. Det er to ganske forskjellige oppgaver som skal finne sammen, sier Kvorning.

Den bredt sammensatte fagkomiteen møttes første gang i januar sammen med de syv arkitektteamene. Her ble de presentert for alle sikkerhets- miljø og byplanmessige krav som myndigheten har stilt.

Preget av ideer

— Litt av utfordringen er at skissene som er presentert er preget av ideer. Det vanskelige blir hvordan vi skal klare å sikre de arkitektoniske kvaliteter i den videre rådgivende prosessen som til slutt skal ende opp i en reguleringsplan. Vi kan alltids skrive at vi ønsker oss høyhus, hvis det er det vi vil, men høyhus er kun ønskelig hvis det blir noen riktig flotte høyhus. Da holder det ikke å skrive høyhus, det er masse kvaliteter som skal oppfylles for at dette skal bli et godt område, sier den danske professoren.

Folk reagerte både positivt og negativt på høyden på husene i forslagene fra arktitektfirmaene. Her er Snøhettes forslag.

Denne uken er de på plass i Oslo. Her diskuterer de blant annet hvordan området kan løses best mulig med tanke på sikkerhet, miljø og trafikk basert på de skissene arkitektene har laget.— Komiteen har kommet med tilbakemeldinger til teamene underveis i prosessen, og det mener jeg har bidratt til å øke mangfoldet i forslagene, sier Bjørne Grimsrud, strategi- og utviklingsdirektør i Statsbygg.

Skal prissette

Komiteen skal også forsøke å antyde hva dette til slutt vil koste.

— Det er likevel ikke snakk om å prissette hver enkelt bygg, sier Grimsrud.

Karolina Keyzer er stadsarkitekt i Stockholm. Hun er ydmyk over oppgaven.

— Det er noen helt fantastiske skisser, de representer en stor bredde og et stort mot. Vi i Sverige var veldig preget av det som skjedde med Norge 22. juli.

— Det vi nå ser er at Norge har reist seg og har gått videre, og arkitektene har også valgt den positive innfallsvinkelen. I stedet for å se seg bakover, ser de fremover. De tar med seg det symbolske, samtidig som de drar på, nettopp for å få i gang arkitekturdebatten. Og den ser jeg allerede er i gang, sier hun.

Mye å lære

Lignende byplandiskusjoner pågår også i Sverige og Danmark. Keyzer tror de nordiske byene har mye de kan tilføre hverandre.

— Jeg tror at Oslo, København, Stockholm har mye å tilby hverandre. Det handler ikke om å ta etter løsninger, men mer prosessdiskusjoner. Ofte har de andre byene lignende problemer, da kan de dra fordelen av de løsningene som de andre stedene har gjort, sier hun.

Stadsarkitekten ser ikke bort ifra at det nye regjeringskvartalet vil kunne skape en ny høyhusdebatt.

— Det har det jo allerede blitt, og det er jo bra, men det er viktig ikke å låse seg fast i dette. I stedet for å diskutere om 70 eller 80 meter er det beste, så er det langt viktigere å diskutere hva den konkrete bygningen kan tilføre område.

Det er også viktig å se på hva dette området kan tilby Oslo. Skal det være en passasje, eller et sted for å stoppe opp, sier hun.

Fire uker

Mange hundre har allerede vært innom utstillingen i paviljongen i Regjeringskvartalet. Den blir stående i fire uker.

-Mottagelsen har vært god så langt, og vi ser samtidig at debatten går i Aftenposten og i andre medier. «Regjeringskvartalet» var en av de mest brukte emneknaggene på Twitter i går, sier Pål Weiby, informasjonsansvarlig i Statsbygg for Regjeringskvartalet.

Utstillingen er åpen på hverdag mellom klokken 12–18 og 11–16 i helgene. Statsbygg synes det er viktig å få vist frem skissene til flest mulig.

— Vi har tro på åpenhet og offentlig debatt. Når de fremste arkitektene og byplanleggere legger masse arbeid i forslag, ville det vært synd ikke å vise dem frem, sier Weiby.

Oppgaven til de seks teamene har vært hvordan Regjeringskvartalet kan utformes og ikke hvordan bygningene skal se ut. Fokuset har vært hvor bygningene skal stå, hvor høye de bør være, hvordan trafikk, miljø og sikkerhet skal integreres, hvordan byrommet og bymiljøet skal være og hvor gater og plasser skal plasseres.