Nytt liv i Nasjonalbiblioteket: – Mange foretrekker litt lyd fremfor total stillhet

Nasjonalbiblioteket ved Solli Plass har åpnet kafé, bar, nye publikumssoner og skal være et mer åpent bibliotek.

Direktør Aslak Sira Myhre i Nasjonalbiblioteket forteller gjerne om ideen bak nyskapningen og ombyggingen. Publikumsområdene er utvidet med kafé, kveldsåpen bar, uformelle sittegrupper, arrangementsrom og bokhandel.

– Det viktigste har vært å skape en plass som blir et offentlig sted som brukes av folk. Det har vært mitt mål siden jeg tiltrådte for snart tre år siden. Vår oppgave er å formidle Nasjonalbibliotekets samling – den er vår felles hukommelse, og den er ikke verdt noe hvis den ikke brukes.

– Vi vil at forskere, journalister, nysgjerrige borgere og vanlige folk skal søke hit for å finne frem til all kunnskap vi har samlet, sier Sira Myhre.

Siden han tiltrådte, er publikumstallet mer enn doblet, fra drøyt 9000 i 2014 til mer enn 21.000 i 2016.

– Vi vet at mange har opplevd en høy terskel for å gå inn i Nasjonalbiblioteket og tror at de må kvalifisere seg for å gå inn. Sånn skal det ikke være.

Sira Myhre forteller at de skal lage flere utstillinger og vise publikum hva samlingen rommer. Nasjonalbiblioteket har også begynt å utgi flere bøker enn de gjorde før.

– Nå får vi like mange bibliotekhenvendelser på en dag – som vi tidligere fikk på en hel uke. Og det er flere forskere som bruker oss. Jeg får tilbakemeldinger om at folk liker seg her. Folk jobber på en annen måte en tidligere, og mange jobber i kafeen med headset i øret. Mange foretrekker litt lyd fremfor total stillhet som det er på lesesalene.

Les også

Toril Moi og friheten til å nekte

Konkurrerer ikke med Litteraturhuset

– Vil dere ta opp konkurransen med Litteraturhuset?

– Det spørsmålet har jeg av naturlige grunner fått utrolig mange ganger, og jeg begynner å bli litt lei det. Men svaret er nei. Det vi tar i bruk er et sett med virkemidler; vi avholder foredrag, arranger forfattersamtaler og debatter, og vi har servering. Det er virkemidler som også folkebibliotekene og litteraturhusene bruker. Men altså, nei: Vår rolle er å formidle og aktualisere historien, alle våre arrangementer tar utgangspunkt i fortiden, i vår felles hukommelse.

– Men dere skal ikke være en «mingleplass for skravleklassen», uttalte du nylig til D2?

– Jeg er veldig stolt av det vi fikk til da jeg ledet Litteraturhuset, og jeg nekter å gjøre det til noe negativt at vi skapte en arena med over 1500 arrangementer i året knyttet til litteratur og offentlig samtaler.

– Hvordan forholder du deg til kritikken fra professor emeritus Vigdis Ystad, som mener dere driver med rent publikumsfrieri. Hun sier til D2 at dere retter dere mot «kjendiseri og ikke det faglige»?

– Det faller på sin egen urimelighet. Her sitter studenter, forskere og andre. Vi har aldri hatt flere forskere her enn nå, sier Aslak Sira Myhre.

Les også

Boken skal frem | Aslak Sira Myhre

Klage fra Fortidsminneforeningen

Men ikke alle er glade for ombyggingen og nyorienteringen. Fortidsminneforeningen i Oslo og Akershus klaget på at Byantikvaren ga dispensasjon til flytting av kafeen og uttak av eldre interiører, blant annet gamle bokskap.

Styreleder i foreningen, Svein Solhjell, mener det har utviklet seg en praksis som går på at endringer i fredede anlegg skjer i strid med kulturminneloven.

– Dette var en prinsipiell sak for oss. Vi synes dispensasjonsmyndigheten tolkes altfor vidt, sier Solhjell.

– Men det ser ut til at det er gjort mindre inngrep i Nasjonalbiblioteket enn det jeg fryktet, sier Solhjell.

Ros fra byantikaren

Riksantikvaren avslo klagen og ga Byantikvaren fullt medhold.

– Vi mener resultatet er blitt veldig fint, sier byantikvar Janne Wilberg.

– Endringene er gjort på en nennsom måte, og det ser ut som en naturlig utvikling på byggets premisser. Det er kun mindre endringer, men det har skjedd noe med tilgjengeligheten og stemningen i bygget. Jeg synes det er så flott, sier Wilberg.

heidi.borud@aftenposten.no