Mohamed Fariss: – Vi tar imot ungdom som ikke er velkommen i andre klubber
Han var med på å vekke den gamle sportsklubben Sterling til live igjen, og får innvandrerne til å bli med på dugnad.
Den lille asfaltbanen på Tøyen der Sportsklubben Sterling vanligvis trener er forvandlet til ishockeybane for sesongen. En forbipasserende kvinne vinker til Mohamed Fariss:
– Fortsett kampen, vi heier på dere!
Sterling gir et tilbud til unge i en bydel der mange piler peker i feil retning. Ungdomskriminaliteten har økt, og to av tre barn vokser opp i fattige familier.
– Det er noe spesielt med Sterling. Når du først setter foten din her, er det vanskelig å komme seg ut, sier Fariss.
Vekket klubben til live igjen
Fariss har jobbet som barne- og ungdomsarbeider i Oslo i 18 år og frivillig i Sterling nesten like lenge. Det startet i 2001, da han og en venn ville gi unge muligheten til å spille fotball på løkka.
– De voksne tok ofte over når barna spilte fotball. En venn av meg startet et lag, slik at de voksne ikke kunne kaste dem av banen, sier Fariss.
Han ble med som trener og kom i kontakt med gamle Sterling sportsklubb som den gangen kun bestod av ett lag for menn over 45. I dag har klubben 12 lag i alderen 9–35. Tre av dem er rene jentelag.
– Å få jenter med minoritetsbakgrunn inn i organisert fotball, er nesten umulig. Det handler om at vi bruker mye tid på å bygge tillit og relasjoner til foreldrene og ufarliggjøre det, sier Fariss.
Kritisk til Tøyenløftet
Nesten alle spillerne har minoritetsbakgrunn. Flere av dem har vært innblandet i voldsepisoder, og Fariss forteller at noen av spillerne har blitt knivstukket etter kamp.
– Vi tar imot ungdom som ikke er velkomne i andre klubber, enten det er på grunn av oppførsel, språkferdigheter eller fordi de ikke har råd. Hos oss starter de med blanke ark.
Oslos nabolag: Illevarslende forskjeller i barnefattigdom
Til tross for de 150 millionene som ble investert i Tøyenløftet mener han lite har endret seg for ungdommene som bor i bydelen.
– Jeg håper politikerne satser mer på ungdommene. De må gå i dialog med beboerne, også de ressurssvake familiene. Du må ha barn selv eller jobbe med unge her for å forstå hvilke utfordringer vi snakker om.
– Hemmeligheten er å ha en jobb
Da Fariss var 12 år gammel, kom familien på 7 fra Marokko til en liten leilighet på Grefsen.
– Det var hardt. Vi flyttet fem ganger på 2 år, og hver gang måtte jeg starte på nytt og få nye venner. Jeg var opptatt av å få venner som snakket norsk så jeg kunne lære språket, forteller Fariss.
Familien slo seg til slutt ned på Tøyen, og her har Fariss vært siden. Her fikk han også sin første jobb på ungdomsverksted i gamle Oslo.
– Jeg var 17 år og gikk rundt og plukket søppel. Hemmeligheten er på mange måter å ha en jobb. Da må du tenke deg om to ganger før du gjør noe dumt, for du vil jo gjerne beholde jobben din.
Tøyenløftet: Slik får du aldri se Tøyen torg
Vekker dugnadsånden
Sterling har nå 25 faste frivillige, de fleste med innvandrerbakgrunn.
– Det er litt spesielt, for dugnad er en veldig norsk ting. Vi utlendinger er ikke like flinke. Ikke misforstå, mange hjelper gjerne til, men å ha det som en fast «jobb» er det ikke tradisjon for. Men når de unge ser at trenerne deres er frivillige, vil de også være det.
Oslo Høyre vil kartlegge språket til barnehagebarn og legge resultatet på nett
En NRK-dokumentar om Tøyenløftet gjorde at flere ble kjent med fotballklubben for minoritetsungdom, og en gruppe selskaper gikk sammen om å samle inn penger til klubben.
Sterling møter en ny sesong i like drakter for første gang.
– Det blir morsomt neste år. Mens andre klubber tar mange tusen i kontingent i året, kan vi fortsatt ha kontingent på 100–200 kroner og likevel tilby spillerne drakter og alt som trengs. Vi vet jo at det er mange familier som sliter her i bydelen, sier Fariss.
