Oslo

Sampha: En storhet på vei opp

Med en stemme av de sjeldne og mye perkusjon i miksen sørget Sampha for en fin fest på Øya torsdag ettermiddag.

Engelske Sampha trykket på de riktige knappene, og løftet egen musikk live.

  • Robert Hoftun Gjestad
    Robert Hoftun Gjestad
    journalist

Vår vurdering:

5 av 6

Det å skulle overføre typisk albummusikk fra plate til konsert er en kunst, og en utfordring enkelte artister aldri klarer å fikse. Engelske Samphas supre debutalbum Process av året kan høres ut som et slikt, men den erfarne artisten hadde gjort hjemmeleksen.

Hans tilsynelatende nedpå låter – en slags moderne klubbmusikk for folk som aldri lenger går på klubb – ble giret opp av en kvartett som fylte på med synther og perkusjon. Mye perkusjon.

Resultatet ble 40 fengslende minutter med mannens mørke, men fengende univers.

  • Les anmeldelsen av Sigrid på Øya torsdag:
Les også

Stjerneskuddet er kommet for å bli

En stemme av de sjeldne

Konserten sentrerte naturligvis rundt låtene fra det nevnte debutalbumet, med småenergiske «Under» ut som andre låt. Sampha spiller en ganske unik og litt vanskelig definerbar miks av pop, elektronika og soul, toppet med en stemmeprakt av de sjeldne.

Han er brukt som gjestevokalist av mange storheter de siste årene, Drake, Kanye West og Solange for å nevne noen, forståelig nok.

Live ble det meste av soulelementene i musikken likevel lagt til side, og den mer elektroniske og rytmiske delen fikk blomstre fritt. Det er sånn man løfter en ettermiddagskonsert på festival, så klart.

Unntakene var noen rolige deler som den store signaturlåten «(No one knows me) Like the piano», med Sampha mer eller mindre alene på piano, men glansen i den rørende låten om hvordan han ble formet som artist ved å øve på pianoet hjemme, forsvant i Sirkus-publikumets irriterende babling.

En plage på festival også denne sommeren, dessverre.

  • Her er artistene du bare ikke må misse under Øyafestivalen:
Les også

Guiden du trenger for å få mest og best musikk ut av Øya-dagene

Omkring 3000 mennesker ble vitne til Samphas triumf av en avslutning på Sirkus-scenen.

Med avsluttende klubbtriumf

Bablingen kunne likevel ikke ødelegge en triumf av en avslutning, da Sampha for alvor løftet musikken sin opp til klubbfest for de ellers døsige.

Først med en cover av Drakes «4422», så hans egen gjennombruddssingle «Blood on me». En låt så drevet av mareritt og angst at det føles rart å skulle danse til den, men de mørke ordene kontrasteres med fengende rytmer.

Dermed gikk alle fornøyde ut i solen, men noen av oss med en håpefull tanke i hodet: La denne mannen komme tilbake til en innendørs scene som for eksempel Sentrum Scene og overbevise oss en gang til.

For Sampha er en storhet på vei.

Klassisk

Nyhetsbrev Annenhver uke deler Maren Ørstavik anmeldelser, tips og nyheter fra den klassiske musikkens verden, både i inn- og utland.

Les mer om

  1. Festivalsommeren
  2. Musikk
  3. Festival
  4. Konsert
  5. Konsertanmeldelse
  6. Øyafestivalen