Oslo

«Det er veldig mange heterofile i paraden»

De kaller seg er ti dagers langt friminutt for lesbiske, homofile, bifile, trans-, inter- og queerpersoner (lhbtiq). Pride-festivalen i Oslo trekker folk fra hele landet til hovedstadens gater, der det ifølge styreleder Lars Arnesen er størst aksept for det å være annerledes.

Lars Arnesen (27) er styreleder for Oslo Pride 2015. De kaller festivalen et langt friminutt for lhbtiq-personer i Norge.
  • Charlotte Karlsen

– Hva skiller Oslo fra resten av Norge?

– Tidligere i festivalen hadde vi et eget arrangement med temaet «Å være skeiv på bygda». Det er klart det er enklere å finne likesinnede på Norges største sted. På mindre steder kan det være verre å være åpen og komme ut, selv for vennene sine. Selv om det politiske og juridiske for homofile langt på vei er bra i Norge, så er det mye forbedringspotensial særlig for transpersoner, mener Arnesen.

ID-kort om halsen viser hvem Lars representerer.

– Hva inneholder festivalen?

– I tillegg til politiske arrangementer inneholder den kunst, kultur, fest og musikk. I Spikersuppa er det Pride Park med show, konserter, mat og drikke. Årets tema er kjønn, fordi arrangørorganisasjonene vil rette fokus mot det å utfordre tradisjonelle kjønnsrammer. Totalt er 79 organisasjoner involvert i Oslo Pride 2015, og bredden i arrangementene er svært viktig, sier Arnesen, som forteller at de tilsammen har opp mot 3000 publikummere på de politiske arrangementene og at de totalt teller over 40.000 besøkende i løpet av festivalens vel 180 arrangementer.

– Hvorfor er det nødvendig med en slik festival?

– Det spørsmålet får vi hvert år. Har de det ikke bra nok, spør folk. Homo er fremdeles et veldig vanlig skjellsord, men det handler selvsagt om langt mer enn det. Festivalen bidrar til å sette et enormt fokus på lhbt-personer, og vi håper, tror og mener at det vi får ut av politiske workshops og møter med politikere bidrar til videre utforming av politikk. Særlig det som gjelder transpersoner oppleves gjerne som små saker, fordi det ikke gjelder så mange. Men det er svært viktig for dem det gjelder, for eksempel at man i Norge i dag er nødt å gå «hele veien» hvis man skifter kjønn. Det er mange som ønsker kjønnskorrigerende behandling uten å sterilisere seg, slik kravet er i dag, forklarer Arnesen.

Disse flaggene tilhører Oslo Pride og viser hvor i byen de har sine arrangementer.

Lørdag 27. juni går paraden, hvis mål er å telle over 20.000 mennesker og nærmere 60 flåter og innslag, fra Grønlandsleiret til Spikersuppa.

– Hvem er paraden for?

– Alle som føler at de har en plass der, enten for å vise støtte for andre eller for sin egen del. Alle politiske partier med unntak av KrF er jo med, det er mange heterofile der. Totalt sett er det veldig mange heterofile i paraden, forsikrer Arnesen.

Livssyn er et annet viktig tema som muligens kan dukke opp som hovedtema for festivalen i fremtiden.

Fortsatt flyr det fordommer rundt omkring om at alle muslimer hater homofile. Vel, det gjør i hvert fall ikke jeg, skriver Fatema Al-Musawi, som skal jobbe som frivillig under Oslo Pride i år. Bildet viser paraden i 2009.

– Det er ikke meningen at det skal være motsetninger mellom livssyn og lhbt-personer, og vi er stolte over å ha samarbeid med livssynsorganisasjoner, selv om det gjerne skulle vært flere. Vi oppfordrer dessuten alle organisasjoner til å komme med innspill slik at festivalen kan favne flest mulig. Vi er også flinke til å invitere internasjonale personer og organisasjoner, som aktivister, professorer, ambassadører og flere, samt at vi i styret reiser mye selv og deltar på andre Pride-arrangementer.

Les også

Jeg er udefinert, og det er greit